Bittersøt skillingsvise fra trøndersk havgap

Kristin Aalen

Det er vel bare Erlend Loe blant norske forfattere som kan la så mye sprøtt vederfares en einstøing gjennom et helt liv. Men Alle hater Johan sitter ikke helt.

Sprengingseksperten Johan (Pål Sverre Hagen) vender hjem fra Amerika skjønt alle i bygda hater ham. (Foto: Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film)

Utfordringen til spillefilmdebutant Hallvar Witzø er å få alle bitene – fra 1943, 1951, 1959, 1974 og 2022 – til å henge sammen. Visst får vi følge den samme skikkelsen, Johan Grande, fra han er baby, smågutt, tenåring, ung voksen og til gammel mann, men det blir noe springende over historien. Den er som en anekdotisk skillingsvise der versene framføres med en solid porsjon trøndersk understatement og galskap.  

Det finnes noen samlende elementer, ikke minst det skjebnesvangre faktum at Johan er sønn av kommunistiske foreldre som drev med sabotasje og sprengte broer for å ødelegge for tyskerne under krigen. Problemet er bare at andre motstandsfolk ikke tåler innsatsen deres. Rivaliseringen skildres i en absurd, satirisk tone med John Brungot som en krakilsk heimefrontmann av det politisk korrekte slaget. 

Et visuelt samlende element er det flotte og værharde landskapet ved tettstedet Titran på øya Frøya, nydelig filmet av Karl Erik Brøndbo. Etter krigen vil Johans mor og far sprenge en gammel mine som dupper langs svabergene – noe de aldri skulle prøvd seg på. 

Svart humor

På sekunder er Johan blitt foreldreløs og tas hånd om av en onkel og tante ute på fyret, så å si de eneste i Titran som viser ham kjærlighet. Eller – også venninnen Solvor gjør det – men tør hun å være kjæreste med en gutt som de toneangivende i bygda mobber? 

Johans far lærer sønnen å sprenge i myrene ved Titran på Frøya. (Foto: Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film)

Før Johans far omkom, rakk han å lære sønnen alt om sprenging. Unggutten elsker å hive dynamittgubber i småvann rundt på øya og se dem eksplodere voldsomt, nesten som ejakulasjoner. Samtidig forsøker regissør og manusforfatter å omskape tenning av lunten mens man holder patronen mellom beina, til også å bety tenning av erotikk og kjærlighet. Men symbolikken blir litt for påståelig og haltende til at den funker.  

Jeg bør ikke røpe så mye mer, det får holde å si at Alle hater Johan er en anti-helt-komedie som balanserer mellom svart humor og makabert alvor. Johan blir Titrans hakkekylling som aldri slipper fri fra sin kommunistiske bakgrunn, ei heller fra sin uheldige sprengingslek i fredstid. 

Skillingsvise

Etter femten år som sprengingsekspert i Amerika – som vi får glimt av via postkort han sender til Solvor – kommer Johan hjem igjen for å slå seg ned i barndomshjemmet. Som en slags angrende Peer Gynt håper han at hun – en tålmodig ventende Solveig – skal ta imot ham med åpne armer.  

Men så enkelt er det ikke – her oppstår en trekantkonflikt etter at Pey, en vietnamesisk kvinne, hentes ut til øya for å bo hos Johan. Pål Sverre Hagen lykkes godt i å levendegjøre den ensomme Johan som alle hater, en einstøing som langsomt går inn i et nydelig samspill med innvandreren Pey, fint tolket av Vee Vimolmal. Ingrid Bolsø Berdal må slite mer i de sparsomme scenene hun har fått tildelt som Solvor. 

Johan (Pål Sverre Hagen) og Pey (Vee Vimolmal) slår ut håret på utekonsert med Åge Aleksandersen (Jonas Ledang). (Foto: Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film)

Witzø vever sammen noen rørende scener og latterskapende skildringer, der Kvæfjordkake og kyssing, samt et besøk av Åge Aleksandersen (Jonas Ledang) med band inngår som sjarmerende elementer. Tidskoloritten fra 1950- og 1970-tallet er fint ivaretatt. 

Men det burde vært enda mer som rørte og fikk en til å le. Det undrer meg at en viktig tråd henger og slenger til slutt i den filmatiske veven: At Johans kommunistiske foreldre ikke får navnene sine på en bauta over Titrans helter i 1974, rimer godt med den kalde krigens logikk. Hvorfor slipper filmskaperne dette poenget når vi kommer til 2022 – hvorfor antydes det ikke at slike sabotører mange steder får sin oppreisning i dette århundre? 

Den bittersøte skillingsvisen ender med at Witzøe og Loe i filmens 2022 i det minste gir Johan en personlig trøst: Drømmen om å få en arving går i oppfyllelse, jeg røper ikke hvordan.

Publisert i Vårt Land 24. mars 2022

Alle hater Johan

Regi: Hallvar Witzø

Manus: Erlend Loe

Med: Pål Sverre Hagen, Ingrid Bolsø Berdal, Vee Vimolmal, John Brungot, Ine Jansen, Ingunn Øyen, Paul-Ottar Haga, Trond-Ove Skrødal, Hermann Sabado

Norge 2022

1 timer 33 minutter

Aldersgrense: 12 år