Morsomt, men overflatisk om sorgbearbeidelse

Kristin Aalen

Terningkast: 3

28 år gamle Henrik Martin Dahlsbakken imponerer med å ha laget sin fjerde spillefilm på tre år. Men manuset denne gang er for tynt.

Målet for transpersonen Georg Margrethes reise fra Oslo til Ona fyr er å bringe avdøde Irenes teppe til NM i kvilting.

At en så ung regissør får fire spillefilmer og én novellefilm på kino i løpet av tre år, burde ikke gå an. Men Henrik Martin Dahlsbakken fra Hamar har klart det, godt hjulpet av sin to år yngre bror, Oskar Dahlsbakken, som fast filmfotograf.

Henrik Martin skriver sine egne manus og er også produsent. Hver film har kostet fra tre til fem millioner kroner. Spørsmålet er likevel om det går litt for fort for den produktive filmskaperen.

God debutfilm

Debutfilmen fra 2015, Å vende tilbake, likte jeg godt tross enkelte svakheter. Gjennom et drama om en far som vender hjem fra krigen i Afghanistan, tok Dahlsbakken tak i kompliserte tema som depresjon og selvmord.

Filmen var ingen jubelsang om hvor spennende det er i krigen. I stedet åpnet den seg mot et sorgtungt indre landskap, like nakent og forfrossent som den storslåtte fjellnaturen det hele utspiller seg i. Å vende tilbake ble kortlistet som norsk Oscar-kandidat i 2015.

I juni 2016 kom novellefilmen Takk for turen, en nydelig skildring av et aldrende homofilt par, rørende spilt av Stein Winge og Jan Malmsjö. Fortellingen tematiserer hvordan homofili har vært et tabu i mannlige idrettsmiljøer.

Krimthriller

Novellefilmen innledet kinovisningen av Sensommer, et krimdrama som svevde mellom thriller, psykologisk mareritt og mental bearbeidelse av et levd liv. Denne miksen var både filmens styrke og dens akilleshæl.

Bente Børsum fikk pris for sin rolle i Sensommer (bildet). Nå er hun også med i Dahlsbakkens komedie Rett vest.

Krimdramaet ble likevel en fin vev av erotikk og sjalusi, sorg og sår forsoning i møte med det unge, forelskede paret som svinset halvnakne rundt i huset til Vivienne, en aldrende forfatter som var forlovet en gang, men aldri ble gift. Bente Børsum, født i 1934, fikk Filmkritikerlagets pris for sin rolletolkning.

Grøsseren Cave

Samme år viste Dahlsbakken evner i nok en sjanger – skrekkfilmen. Cave handlet om tre unge veteransoldater, hjemvendt fra Afghanistan, som tar seg en helgetur i den norske fjellheimen for å utforske et utilgjengelig grottesystem.

Det kunne blitt en ren ekstremsportfilm der grøssene følger av farer som risikojegerne opplever i jordens ugjestmilde indre. Heldigvis valgte regissøren også å forfølge uforløste følelser mellom den kvinnelige hovedpersonen og hennes to mannlige turkamerater.

Til tross for irriterende svakheter opplevde jeg Cave som et indre, menneskelig drama der blod, svette og tårer ble blandet til en angstfylt røre.

Komedie og roadmovie

I ukas premiere, Rett vest, vever regissøren et nytt manus rundt en far og hans voksne sønn, nå i sjangeren feel good-komedie og med roadmovien som fortellergrep.

Georg Margrethe er i sorg etter at kona Irene døde for åtte måneder siden.

60 år gamle Georg og sønnen Kasper har begge gått på en smell. Senior tyr flaska og får et sammenbrudd. Junior, som er vikarlærer i musikk på en skole i Oslo, får sparken fordi han stadig kommer for seint på jobb.

Gradvis forstår vi hva som feiler dem. De er i sorg etter at Irene, kone og mor, døde åtte måneder tidligere. Snart sender Dahlsbakken dem av sted på motorsykkel fra Oslo til Møre og Romsdal. Påskuddet er mildt sagt pussig: De vil hedre den avdøde ved å ta med det siste flotte teppet hun laget til NM i kvilting på Ona fyr.

Et knippe sketsjer

Komediesjangeren hører til det vanskeligste man kan gi seg i kast med. Skal det fungere, bør skjemt og alvor flettes sammen i en passe blanding.

I Rett vest iscenesettes sketsjaktige opptrinn som perler på en snor. Snoren er reisen oppover Gudbrandsdalen, morsomhetene skapes av folk de møter langs veien.

Dahlsbakken lar flere skuespillere levere god underholdning. Henrik Mestad og Ine Jansen er ganske festlige idet de spiller ut kaoset en småbarnsfamilie opplever på en rasteplass der Georg og Kasper har pause. Anne Krigsvoll folder ut all sin energi som Kari, bondekone og fordums ungdomskjæreste av Georg. Tre unge personer på tur lager mye støy da de prøver å rane en bensinstasjon der Kasper skal handle. Per Schaanning gestalter en lensmann på bygda med en enkel tilnærming til fartssyndere. Scenene blir utmerket turnert av Ingar Helge Gimle i rollen som Georg og Benjamin Helstad som Kasper.

For lite dybde

Men kjedet av sketsjer og lystige påfunn har en tendens til å skygge for sorgbearbeidelsen etter Irenes død.

Omsider er pappa Georg og sønnen Kasper kommet til Atlanterhavsveien på Møre-kysten.

Nå finnes det ansatser til alvor. Bondekona Kari tar med seg Georg og Kasper til gården der hennes ektemann sitter i rullestol etter en ulykke. Det gjør inntrykk på de reisende å se hvor glad de to er i hverandre, som da bonden forteller at han etter et fall på åtte meter ned i siloen spurte seg selv om det var bryet verdt å overleve.

Svaret han gir, gjør inntrykk: ”Jeg hadde ikke hjertet til å forlate Kari.”

Mann i kvinneklær

Det er noe impresjonistisk over Rett vest fordi regissøren lar være å forklare alt. Det gjelder særlig bakgrunnen for at Georg også kaller seg Margrethe og stadig kler og sminker seg som en kvinne. Hvor lenge har Kaspers far oppført seg slik? Hvor lett var det for Irene om å leve med en transkjønnet mann? Og hvor enkelt har det vært for Kasper å komme fram til utsagnet ”at faren min går i dameklær, er som å få grått hår – du kan ikke gjøre så mye med det.”

En mulig nøkkel til å forstå hvorfor personlighetstrekket er flettet inn, ligger i filmens gåtefulle åpningsminutter. Etter å ha tilegnet Rett vest ”til mamma og pappa” gir Dahlsbakken oss en collage av noe som kan være dokumentariske opptak fra hans egen barndom. Filmsnuttene viser en mor og hennes barn, kryssklippet med en vakkert sminket mann som danser ballett. Sier denne åpningen noe om Georg Margrethe, Irene og Kasper i resten av filmen?

Her må vi bare gjette. De såre og kompliserte sidene ved å ha en transkjønnet far drukner i komedien. Dahlsbakken blir for overflatisk i skildringen av savnet etter Irene. Raseriet han åpner for hos Kasper over Georgs svake sider, blir aldri bearbeidet på en troverdig måte, det bare fordamper slik feel good-sjangeren ber om.

Det er imponerende hva den unge filmskaperen har greid på få år. Nå er tiden inne for å jobbe enda grundigere på manussiden slik at gode skuespillere får gå mer i dybden.

Publisert i Vårt Land 4. januar 2018

Rett Vest

Komedie

Regi/manus: Henrik M. Dahlsbakken

Med: Benjamin Helstad, Ingar Helge Gimle, Iben Akerlie, Anne Krigsvoll, Reidar Sørensen, Trine Wiggen, Ine Jansen, Henrik Mestad, Per Schaanning, Bente Børsum, Marte Germaine Christensen, Inga Ibsdotter Lilleaas, Tuva Børgedotter Larsen

Foto: Oskar Dahlsbakken

1 time 18 minutter

Aldersgrense: 6 år