Latter og skrekkblandet fryd bak regnbuen

Kristin Aalen

En tøff Dorothea, noen håpefulle venner og en skummel heks sørger for at «Trollmannen fra Oz» blir en deilig teateropplevelse.

Stor spilleglede da Lag Oz hadde premiere på «Trollmannen fra Oz» i Rogaland teater. Dorothea, i midten, spilles av Othilie Fattnes. (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

Stor spilleglede da Lag Oz hadde premiere på «Trollmannen fra Oz» i Rogaland teater. Dorothea, i midten, spilles av Othilie Fattnes. (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

Det starter så hverdagslig og realistisk mellom maisåkrene på en farm i Kansas i USA. Dorothea koser seg med hunden Toto, men brått kommer den gneldrete fru Gultch fra nabogården og kjefter på dem begge.  

Min niårige følgesvenn og jeg lurte på forhånd på hvordan teaterfolket skulle klare å ha en hund med på scenen. Hun syntes løsningen til regissør Simon Lay & Co funket flott: En skuespiller styrer en marionette-dukkehund og lager hundelyder på riktig livaktig vis.

Krangelen med fru Gultch blir avgjørende for resten av fortellingen. Nabokona løper til tante Em og onkel Henry, Dorotheas foresatte, og sier at hun må ta Toto med til avlivning hos sheriffen fordi dyret bet henne i leggen. Fysj og føj.

Hjerne, hjerte og mot 

Da Dorothea sjokkert oppdager at de voksne ikke forsvarer henne og kjæledyret, beskylder hun dem for å mangle forstand, være hjerteløs og feig. Nettopp disse manglene blir til kjennetegn hos de rare vennene som Dorothea får i den magiske fortellingen:

En løve som mangler mot, er blant følgesvennene Dorothea får på vei til Trollmannen fra Oz.  (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

En løve som mangler mot, er blant følgesvennene Dorothea får på vei til Trollmannen fra Oz. (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

Et fugleskremsel mangler hjerne, en tømmerhoggende blikkvenn savner hjerte og en engstelig løve tør ikke å gjøre en mus fortred. Nå må de dra til Trollmannen i Oz et sted bak regnbuen og be ham skaffe dem de mangler. Det vil han gjøre dersom de får tak i den glødende sopelimen til Den onde heksa fra Vest.

Om barna i salen oppdager sammenhengen mellom rammefortelling og fantasihistorie, spiller ingen rolle. Det viktige er at vi får oppleve kampen mellom de onde og de gode på en medrivende måte.

Fem års aldersgrense rett

Det gjør vi til gagns. På premieren fredag var det et mindre barn i salen som gråt høyt da nabokona rev til seg lille Toto. Min medbrakte niåring og hennes venninne hadde derimot ingen problemer. Anbefalt aldersgrense på 5 år virker med andre ord helt riktig.

Jeg har stor sans for at teateret skaper forestillinger som lar barn kjenne på vanskelige følelser. I fjor skapte Rogaland teater skrekkblandet fryd med nyoppsetningen av Tore Renbergs «Det tusende hjertet» ved å la den onde hjertetyven være usedvanlig slesk.

Nå gjentas grepet ved at skuespiller Katarina Harestad Haukås glir over fra å være hissig nabokone til å levendegjøre den slemma heksa. Da blir hun mange hakk mer skummel. Ondskapen understrekes ved at heksas undersåtter, vinkiane, er kledd i svart lær og skremmende gassmasker der de marsjerer taktfast inn til dyster musikk.

Lys og latter

Selvfølgelig må en barneforestilling balansere mørket med et håpefullt lys. Den gode heksa (Emilie Tjensvoll) blåser med stor kraft sine skinnende såpebobler. De blir til snø som så smelter til vann. Slikt er livsfarlig for Den onda heksa fordi det truer den glødende sopelimen hennes.

Heksa (Katarina Harestad Haukås) spiller ond så det blir ganske skummelt.  (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

Heksa (Katarina Harestad Haukås) spiller ond så det blir ganske skummelt. (Foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater)

Det merkes at sangpedagog Hanne Hjertenes Mæland har jobbet mye med de unge deltakerne slik at de kan framføre oppsetningens 11 musikallåter på overbevisende måte. Slik får vi høre Dorothea drømme seg vekk fra farmen i Kansas til et lykkeland bak regnbuen der hun håper at «ingen tårer finns og eg kan sleppa kjas og mas».

«Ding dong! Me syng det fjågt. Syng det høgt, syng det lågt. Syng det ut: Den onde heks er død!» lyder det seierssikkert når hun er nedkjempet.

Og så er det tid for tankevekkende innsikter fra den mystiske trollmannen. Han vil likevel ikke skjenke Dorotheas venner hjerne, hjerte og mot. I stedet gir han dem gaver som får dem til å skjønne at egenskapene de trodde de manglet, allerede finnes i deres indre – bare de ser det og stoler på det.

Hvordan summerte så mine niårige venninner opp det hele? – De ropte litt for høyt i starten, men ellers var det veldig gøy og spennende, sa den ene. – Kjempekjekt, sa den andre.

Publisert i Stavanger Aftenblad 13. oktober 2018. Hele anmeldelsen finner du her.

Trollmannen fra Oz

Oversatt av: Bjørn Endreson

Regi: Simon Lay

Med: LAG OZ Othilie Fattnes, Emilie Tjensvoll, Katarina Harestad Haukaas, Lars Magnus Eltervaag, Tobias Hetland, Synne Nevland, Malin Gilje Langvatn,

Anders Vagle med flere

Scenografi/kostyme: Nora Furuholmen

Dramaturgi: Nina Godtlibsen

Sangpedagog: Hanne Hjertenes Mæland

Lyd: Andreas Veire, Arild Lærgreid, Frode Ytre-Arne

Anbefalt aldersgrense: 5 år

Sted: Hovedscenen, Rogaland teater

Varighet: 1 time 50 minutter med pause

Kristin Aalen