Ungjenter i kamp mot islamsk undertrykking i Algerie

Kristin Aalen

Kvinnelige filmskapere har på senere år villet vise hva kampen mot undertrykking koster i en muslimsk kultur. Papicha – kampen for frihet forsøker, men er ujevn i kvalitet.

Tre livsglade venninner i badehuset legger planer for å lage moteshow. Fra høyre Nedjma (Lyna Khoudri), Samira (Amira Hilda Douaouda) og Wassila (Shirine Boutella) (Foto: Storytelling media).

I 1997 – etter fem år med borgerkrig i Algerie – fikk terrorgrupper fotfeste i landet og ville innføre en islamsk stat. Regissør Mounia Meddour var 19 år den gang; nå bruker hun egne erfaringer i en spillefilm som handler om de tabubelagte årene da mange kvinner ble drept fordi de ikke ville adlyde islamistene.

Den 18 år gamle hovedpersonen Nedjma bor på internat på et universitet der hun studerer fransk. Sammen med venninnen Wassila sniker hun seg jevnlig ut på kveldstid for å dra på nattklubb. Papicha kalles slike søte jenter – de kan det meste om sminke og klær for å kunne se attraktive ut på dansegolvet. 

Filmtittelen Papicha – kampen for frihet signaliserer filmens konflikt: En dag setter islamistene opp plakater på husveggene med beskjed om at alle kvinner må gå i svarte, heldekkende slør. Nedjma fnyser og river ned plakatene, men snart står hijabkledde kvinner inne på universitetsområdet og skjeller ut studenter som lar håret flomme fritt og går med klær som viser for mye hud og kropp. 

Voldelig

Nedjma og venninnene opponerer mot moralpolitiets uniformering og strenge krav. De vil sy kjoler av fargerike stoffer pyntet med perler og gullbånd og vise dem på sitt eget moteshow. 

Regissøren lykkes med å få unge amatørskuespillere til å levendegjøre venninnenes livslyst og framtidshåp når de bader eller pynter seg for å vekke oppmerksomhet hos potensielle kjærester. 

Nedjmas mor (Nadia Kaci) er et trygt holdepunkt for datteren og lærer henne om tradisjonell algerisk kultur.

Svakheten er at filmskaperen ikke får kvinnene til å reagere like overbevisende når volden setter inn. Det blir for overflatisk og utvendig. Meddour blir også for kjapp når hun skal få oss til å henge med på den bisarre, for ikke å si makabre opplysningen om at det giftige grunnstoffet brom skal ha blitt tilsatt drikkevannet i Algerie for dempe sexlysten hos folk. At brom kan virke som et anti-afrodisiakum, var noe man trodde i Europa på 1800-tallet. Men at islamister skal ha brukt det for bare 25 år siden, er vondt å fatte. 

Erkjennelsen som vokser fram hos de unge kvinnene, er trist og ligner en nedadgående spiral idet islamistenes angrep – dødelig knivstikking, bombeangrep og skyting – rammer venninnene på brutalt vis. 

Moralpolitiet greier også å ødelegge kjolene til moteshowet, men Nedjma og venninnene nekter å gi seg. De syr nye klær, nå av det hvite stoffet som algeriske kvinner tradisjonelt har brukt til et ytterplagg kalt haik. 

Mennenes rolle

Det tragiske i Papicha – kampen for frihet er at man bare skimter én mann som hjelper Nedjma i møte med overgrep og undertrykkelse. For øvrig trakasseres hun av en ungdom som klistrer seg innpå henne på gata, og utsettes for voldtektsforsøk av vaktmannen på universitetet. Handelsmannen som pleide å selge henne vakre kjolestoffer og perlepynt, har gitt etter for islamistene og begynt å selge grå og svarte stoffer til å lage slør og nikab av. 

Nedjma (Lyna Khoudri) trakasseres av en ung mann fordi hun går vestlig kledd.

Kjæresten til venninnen Walisa har tatt til seg forakten for kvinner som kler seg vestlig og tar høyere utdannelse. Han viser seg å være voldelig. Kjæresten til Nedjma, som tilsynelatende har bedre holdninger, forventer at hun skal bli med ham til Frankrike og bli hjemmeværende kone. At hun i stedet vil skape seg en karriere som motedesigner i Algerie, et land hvis opprinnelige kultur hun elsker, forstår han ingenting av. 

Mustang

For en vestlig tilskuer kan Papicha – kampen for frihet brukes til å gi kunnskap om et muslimsk land vi sjelden hører om. Men er man ute etter en større filmatisk opplevelse, er det bedre å oppsøke tidligere filmer, for eksempel den fransk-tyrkiske Mustang. Her iscenesettes fem tenåringssøstres skjebne i Tyrkia idet de plasseres i et jomfrubur for å bli gifteklare og må gjøre opprør mot en patriarkalsk kontroll av kvinners seksualitet. 

Eller ta Flesh out (Legg på deg) der en 17 år gammel mauretansk jente tvinges inn i en tradisjon med å fetes opp fordi hennes tilkommende ektemann ønsker seg en tjukk kone. Legg dertil Kairo 678 som skildrer en kvinnes opprør mot sexkrenking på bussen i Egypts hovedstad. 

Samlet sett gir disse filmene fra Midt-Østen og Nord-Afrika et interessant bilde av hvordan unge kvinner nekter å bøye seg for krefter som vil stenge dem inne.

Publisert i Vårt Land 11. juni 2020

Papicha – kampen for frihet

Drama

Regi: Mounia Meddour

Med: Lyna Khoudri, Shirine Boutella, Amira Hilda Douaouda, Yasin Houicha , Zahra Manel Doumandji, Marwan Zeghbib

Algerie 2019

Aldersgrense: 12 år