Med trusselen om fengselstraff hengende over sitt hode, har regissør Mohammad Rasoulof laget en sylskarp film om skjebnen til annerledes tenkende i Iran.

*Oppdretter Reza (Reza Akhlaghirad) får en tøff kamp med å holde liv i gullfiskene sine når det mafialignende Selskapet ødelegger for ham.*

Mange iranske filmskapere har de siste 30 årene gitt oss storslagne opplevelser i kinosalen, vel å merke utenfor hjemlandets grenser. De har vunnet et vell av internasjonale priser, men har måttet se langt etter det prestestyrte regimets velsignelse.

Snarere har det sjiamuslimske moralpolitiet lagt strenge begrensninger på ytringsfriheten. Eksempelvis ble Jafar Panahi (Sirkelen) i 2010 arrestert på filmsettet sammen med den nå kinoaktuelle Mohammad Rasoulof. Begge ble beskyldt for å ha laget propaganda mot Iran, idømt fengsel i seks år og gitt et 20 år langt forbud mot å lage film.

Allegorier

Irans opposisjonelle filmskapere har ofte tydd til en velkjent løsning i undertrykkende samfunn: Et allegorisk filmspråk der fortellingen kan virke uskyldig, men der den våkne seer øyner skarp satire.

I Taxi (2015) spilte Panahi en drosjesjåfør som tar opp stadig nye passasjerer. Ramsalt samfunnskritikk sivet ut i bisetninger fra drosjens baksete. Filmen vant Gullbjørnen i Berlin.

For å forstå sårheten i Rasoulofs Mannen mot strømmen (A Man with Integrity), som i fjor vant konkurransen Un Certan Regard i Cannes, må vi kjenne konteksten. Allerede etter sin andre film i 2005 fikk regissøren problemer med sensuren. Hans fem senere verk har blitt smuglet ut til internasjonale festivaler.

Droppet allegorien

Nå ble dommen mot ham fra 2010 redusert til ett års fengsel og til slutt opphevet takket være kausjon. Likevel, arrestasjonen fikk Rasoulof til å slutte med det allegoriske filmspråket.

Det er tydelig i det realistiske dramaet Mannen mot strømmen. Regissøren har fortalt at myndighetene ga ham tillatelse til å lage filmen på betingelse av at innholdet ikke var «fullstendig mørkt». Likevel fikk han passet sitt konfiskert da han vendte hjem fra utlandet i september, noe som senere hindret ham i å delta på festivalen Film fra Sør i Oslo.

En hederlig mann

En nøkkelsetning i filmen lyder: «I dette samfunnet er man enten undertrykker eller undertrykket.»

*Hovedpersonen Reza (Reza Akhlaghirad) og kona Hadis (Soudabeh Beizaee) ønsker å leve hederlige liv i byen de har flyttet til. Men maktforholdene lokalt gjør det vanskelig.*

Hovedpersonen Reza og hans hustru Hadis er et hardtarbeidende ektepar med en 9-10 år gammel sønn. De har flyttet til en by nord i landet der også Hadis´ bror bor. Her ønsker de å leve hederlige liv, han som eier av en gullfiskfarm, hun som rektor for en jenteskole. Men snart får de merke at de ikke kjenner de lokale maktforholdene og mangler de rette kontaktene i kommune, moské og næringsliv.

Makten ligger nemlig hos det mafialignende Selskapet som vil slå kloa i eiendommen med dammene der Reza driver sin gullfiskoppdrett. Det skumle er hvordan Selskapets håndlanger, den voldelige Abbas, farer fram for å tvinge Reza til å selge for en billig penge.

Bestikkelser

Rasoulof lykkes på mesterlig vis i å skru tommeskruen til rundt Reza som vil bevare sin integritet ved å nekte å betale bestikkelser. Som da han blir ilagt et høyt straffegebyr på et ubetalt låneavdrag. Mannen mot strømmen betaler heller gebyret enn å bestikke banksjefer og funksjonærer.

Kona Hadis forsøker å etterleve ektemannens høye moral. Men da Reza kastes i fengsel etter et håndgemeng med Abbas og uriktig anklages for å ha brukket armen til Selskapets mann, må broren hennes betale politiet for å få svogeren ut av glattcella.

De nevnte konfliktene følges opp av nye ugjerninger for å knekke filmens hovedperson.

Sterke scener

Filmfotograf Ashkan Ashkani leverer flere rystende scener. Som da Reza oppdager at vanntilførselen til dammene er stengt og han må løpe gjennom halvtørre bekkefar for å finne årsaken. Eller da et vell av svarte fugler svermer over døde gullfisk.

Andre scener illustrerer den lille manns avmakt på diverse kontorer. Alle med innflytelse oppfordrer Reza til ikke å være så sta, ha mer sosial intelligens og betale under bordet.

*Rezas kone Hadis (Soudabeh Beizaee) blir tvunget av myndighetene til å utvise en elev fordi jentas familie har feil religion.*

Underveis fletter regissøren inn den nådeløse historien om en elev som har blitt utvist av rektor Hadis. Da barnets mor ber henne ta jenta inn igjen, forstår vi at det er myndighetene som har forlangt utvisningen. Enda mer hjerteskjærende blir det da familien ikke får begrave datteren – hun tok livet sitt etter utvisningen – på den lokale gravlunden. Årsak: De har feil religion.

Vann, vin og tårer

Når dramaet blir så medrivende, er der fordi Rasoulof også fletter inn private scener fra ekteparets liv. På rørende vis antyder han at Reza og Hadis har sex – uten å vise det fysisk, noe sensuren ville slått ned på.

Et vidunderlig vakkert ledemotiv er hvordan Reza tar med seg egenprodusert melonbrennevin og bader i en kulp i en fjellgrotte. Der tenker han ut hvordan han skal slåss mot overmakten, men ender i gråt fordi han selv blir skitnet til av maktkampen.

Slike magiske øyeblikk akkompagneres av dusjscener der Reza og sønnen vasker og gnir seg. All bruken av vann får en symbolsk kraft: Er det mulig å holde seg moralsk ren i et samfunn der undertrykkerne styrer ved hjelp av korrupsjon og skjulte allianser?

Det tragiske svaret, slik jeg leser filmen, er nei.

Publisert i Vårt Land 3. mai 2018

Der de hederlige bukker under

Med trusselen om fengselstraff hengende over sitt hode, har regissør Mohammad Rasoulof laget en sylskarp film om skjebnen til annerledes tenkende i Iran.