Heksa som mistet den magiske kraften

Kristin Aalen

Terningkast: 5

Hva skal man med en heks som ikke kan ri på sopelime? 13 år gamle Kiki mister selvtilliten og livslysten da heksekreftene blir borte.

  En venninne viser Kiki et maleri hun holder på med. Før kopierte hun andre kunstnere, nå har hun lært å satse på sitt eget uttrykk.

En venninne viser Kiki et maleri hun holder på med. Før kopierte hun andre kunstnere, nå har hun lært å satse på sitt eget uttrykk.

Filmelskere kan påpeke at Kikis budservice er en snart 30 år gammel film, laget i 1989 av Hayao Miyazaki. Hvorfor da ha kinopremiere i 2018?

Filmdistributøren Arthaus skaffet seg i 2015 rettighetene til filmkatalogen til det japanske Studio Ghibli i Norge. I dette tegnefilmverkstedet jobber animatører som gjennom årene har skjenket verden noen særpregede kunstverk. Mest berømt er nok Hayao Miyazaki med Chihiro og heksene og Min nabo Totoro.

«Vi mener at disse filmene er noe av det beste som er laget av barne- og familiefilm, og at de rett og slett er tidløse. Nå ønsker vi å gjøre dem tilgjengelige for en ny generasjon Ghibli-fans», skrev Arthaus i en pressemelding den gang og varslet at byrået vil relansere animasjonsperlene fra Japan.

Innvielsesreise

Det er bare å klappe i hendene over at Miyazakis Kikis budservice blir tilgjengelig for nye kinogjengere. For historien om den yndige, men usikre heksa Kiki er en skjønn fortelling om et ungt menneske som må kjempe for å gjenvinne troen på seg selv.

Det starter så optimistisk med at Kiki, akkurat fylt 13, lytter til værmeldingen som lover godvær. Full av livsglede setter hun av gårde på sin innvielsesreise for å bli som sin mor – nemlig heks. Oppgaven består i å fly av sted på et kosteskaft og finne seg en by der hun kan bo i et år og vise at hun kan klare seg selv.

  Kiki finner en vakker by ved havet og oppretter sitt eget budfirma for å levere varer til utålmodige kunder.

Kiki finner en vakker by ved havet og oppretter sitt eget budfirma for å levere varer til utålmodige kunder.

Til å begynne med er alt idyll. Kiki finner en vakker by ved havet og oppdager at hennes kosteskaftflygende evner kan brukes til å frakte varer til kunder som ønsker rask levering. Ergo oppretter hun sitt eget budfirma og fyker rundt med alt fra kattunger til nybakte paier.

Men å tro på egne evner når motgang og vanskelige utfordringer dukker opp, er likevel ikke enkelt. Tør hun satse på et vennskap med Tonbo, gutten som har så tøffe og skremmende venner?

Mørke og depresjon sniker seg inn i Kikis sinn og tar fra henne lysten til å leve.

Smerten i livet

Tematisk kan historien minne om Marnie – min hemmelige venninne av en annen Ghibli-regissør, Hiromasa Yonebayashi. Han våget å gå rett inn i smerten til 12 år gamle Anna som ikke føler at hun er verdt noe. Hun klarer ikke tro på at tegningene hun lager, er gode nok eller at klassevenninnene liker henne.

  Tør Kiki satse på et vennskap med Tonbo, gutten som har så tøffe og skremmende venner?

Tør Kiki satse på et vennskap med Tonbo, gutten som har så tøffe og skremmende venner?

I Kikis budservice møter Kiki en venninne som viser henne et maleri hun holder på med. Hun forteller at hun tidligere kopierte andre kunstnere fordi hun ikke turte å tro at hun selv hadde noe å fare med. Men nå har hun lært å satse på sitt eget uttrykk.

Det er en fantastisk, symbolsk scene som får Kiki til å skjønne at hun er godt nok som hun er. Langsomt gjenvinner hun kraften som heks og selvtilliten som menneske.

Et blandet uttrykk

Mitt første møte med Studio Ghibli var Hayao Miyazakis Chihiro og heksene som vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin i 2002.

Den gang syntes jeg det visuelle uttrykket hans var en blandet opplevelse. Jeg forventet et gjennomført japanske særpreg. Hvorfor har ikke personene mandelformede øyne, hvorfor har mennene så bredt hakeparti, hvorfor er huden deres så lys?

Men for øvrig var filmen overdynget av japanske detaljer i arkitektur og persongalleri. Jenta Chihiro og hennes foreldre havner i et badehus der det kryr av maskerte ånder, monstre, drager og andre merkelige skapninger, deriblant tre kroppsløse hoder som spretter rundt på teppene og betjener en skummel heks. De fleste har et utseende og en framferd milevidt fra vestlig eventyrtradisjon.

  Kiki og katten hennes oppdager at det ikke alltid er lett å ri på sopelime.

Kiki og katten hennes oppdager at det ikke alltid er lett å ri på sopelime.

Graden av magiske elementer varierer fra film til film hos Ghibli-regissørene, og det er helt greit. I Kikis budservice har personene og byen et vestlig utseende. Det eneste eventyrelementet er evnen til å ri på sopelime. Kulturblandingen har jeg vent meg til. Langt viktigere er det å nyte den visuelle skjønnheten i de håndtegnede akvarellene - fra valmuer som vaier i vinden, til fugler som sveiper rundt den lille heksa og katten hennes.

Animasjonen er imponerende, særlig i scener som krever kjappe bevegelse for å vise hvordan Kiki farer rundt på kosten og støter på alskens hindringer og farer. Den store kollisjonen mellom et luftskip og et Big Ben-lignende klokketårn mot slutten er utmerket framstilt.

Mens det i Chihiro og heksene var rikelig med skremmende figurer, er det i Kikis budservice overraskende få skurker. Kiki er så langt fra ei skremmende heks du kan komme. I stedet kan hun beskrives med det sjeldne ordet som Ghiblis filmer så ofte vekker til live: Ynde.

Man blir lykkelig av å se henne overvinne depresjonen, hanskes med sitt utenforskap og komme ut som et tryggere menneske.

Publisert i Vårt Land 14. juni 2018

Kikis budservice

(Majo no takkyûbin)

Animasjon / familiefilm

Regi/manus: Hayao Miyazaki

Basert på Eiko Kadonos bok

Norske stemmer: Siv Klynderud, Ida Lind, Espen Sandvik, Ove Christian Owe

Japan 1989

1 time 43 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle

Kristin Aalen