Sterkt portrett av en annerledes kvinne

Kristin Aalen

Terningkast: 5

Et dødsfall kan føre til krangel mellom de etterlatte. Men sjelden blir det så infamt som når ekskona nekter avdødes kjæreste å komme i begravelsen.

Vårt syn på hovedpersonen Daniela avhenger helt av hvordan historien om henne fortelles. Jeg starter slik regissør Sebastián Lelio åpner filmen sin: En kvinne midt i 30-årene med en flott sangstemme synger tøft i et nattklubblokale. Etter endt innsats på scenen feires hun omsorgsfullt av den rundt 20 år eldre Orlando. De er et par fra før og er tydelig glad i hverandre. Fordi hun har fødselsdag, gir han henne flybilletter i gave til en felles ferietur. Festkvelden ender med at de legger seg til å sove i leiligheten hans.

Samme natt rives idyllen i stykker. Daniela våkner av at Orlando har et alvorlig illebefinnende, trolig på grunn av hjerneblødning. Idet hun skal få ham av gårde til sykehuset, faller han i trappa og slår seg i pannen. Noen timer senere dør han, og Daniela varsler familien hans om tragedien.

Transperson

Brått ramler det inn brokker til en helt annen fortelling om Daniela som får aggressive reaksjoner fra omgivelsene til å velte fram. Vi forstår plutselig at hun er en transperson, født med mannlig anatomi, men med kvinnelig kjønnsidentitet. Til tross for at hun nylig har gjennomgått en kjønnsoperasjon, heter hun i sitt chilenske identitetskort fortsatt Daniel. Det alternative pronomenet hen kunne like gjerne vært brukt om henne.

Daniela – i sjokk etter hennes elskedes dødsfall – mistenkeliggjøres snart av helsepersonell og politi. De insinuerer at hun påførte Orlando det blodige såret i pannen. En skeptisk politietterforsker påtvinger henne en legeundersøkelse med full avkledning.

Scenen kunne blitt like ydmykende for skuespiller Daniela Vega – også hun transkjønnet – som den er for rollefiguren. Men regien er visuelt diskret og formidler hvor krenkende det er å bli saumfart kroppslig når det fysiske ikke samsvarer med det sosiale uttrykket.

Familiens raseri

Hvordan skal Daniela sørge over tapet av mannen hun elsket, han som godtok henne slik hun er?

Rett nok viser Orlandos bror henne en viss forståelse. Men for øvrig er avdødes familie rasende. ”Når jeg ser deg, vet jeg ikke hva jeg ser,” snerrer ekskona Sonia til Daniela.

Transkjønnede Daniela blir aldri godtatt Orlandos tidligere familie slik han godtar henne.

Vi får aldri vite hvorfor ekteskapet gikk i stykker. Men hun har åpenbart aldri forsont seg med at mannen ble kjæreste med en flatbrystet person med et mannhaftig ansikt, kledd og sminket som kvinne.

Idet Sonia henter eksmannens bil – å gjøre krav på den anser hun som en selvfølge – nekter hun Daniela å komme i begravelsen. Sønnen låser seg uanmeldt inn i Orlandos leilighet der Daniela fortsatt bor. Han tar med seg parets felles hund og ber henne forsvinne.

Det går så langt at familiemedlemmer kidnapper henne og mishandler henne på avskyelig vis. Under begravelsen blir hun jaget ut av kirken.

Heteronormativt

Slik skaper Lelio en rekke svært talende bilder på hvordan det latinamerikanske samfunnet styres av en heteronormativ tenkemåte ved å anta at alle mennesker i utgangspunktet er heterofile, og at avvik fra dette er unormalt og tillært.

At dette rammer homofile, er tungt nok. Men transkjønnede personer blir ekstra utsatte fordi den rådende tankegangen tilsier at alle mennesker tilhører to helt adskilte kategorier, mann eller kvinne.

I det katolske Chile, men også i vår egen lutherske kontekst, blir det ikke enklere å bryte med normen når forkynnelsen legger Guds skaperordning på toppen av det hele.

Daniela velger å være kvinne og bruke sin mørke sangstemme til å synge offentlig.

Da drukner viktig biologisk kunnskap om at fosterutviklingen er en så kompleks prosess at dannelsen av individets kjønnsidentitet av og til blir utypisk. Eksempelvis fungerer ikke alltid testosterondusjen som guttefostre må utsettes for tidlig i svangerskapet. Skal barnet som fødes, være mindre elskverdig av den grunn?

Viktige filmer

Her hjemme har noen få enkeltpersoner, som Ester Esben Benestad Pirelli, åpnet våre øyne ved å stå fram som transperson. For øvrig har en håndfull filmer på ypperlig vis levendegjort skjebner som rammes av fordommer.

I 2014 kom den såre svenske filmen Noe må gå i stykker av Ester Martin Bergsmark. Regissøren skildret transkjønnede Sebastian/Ellie, en ung mann som kjenner seg som en kvinne. Filmen får slående fram hvor komplisert et seksuelt forhold blir fordi Andreas som hen treffer, ikke vil bli oppfattet som homofil.

I XXY (2007) viste den argentinske regissøren Lucía Puenzo hvor hjerteskjærende det er for foreldre å ha en tenåring med uklar kjønnsidentitet.

I En fantastisk kvinne velger Daniela å være kvinne. Det som gjør filmen så sterk, er at hun ikke lar seg knekke. Støttet av en søster og en sangpedagog går hun med rak rygg videre skjønt vinden vil blåse henne overende. Som en dinosaur fra Jurassic Park hopper hun opp på kidnappernes bil og skremmer dem.

Det er en enestående rolletolkning, rørende utført av Vega. Sluttonen er vemodig, men også full av verdighet idet hovedpersonen står på scenen, nå for å framføre et klassisk repertoar ved hjelp av sin dype stemme.

Tankevekkende og vakkert.

Publisert i Vårt land 21. desember 2017

En fantastisk kvinne

(Una mujer fantástica)

Drama

Regi: Sebastián Lelio

Med: Daniela Vega, Francisco Reyes, Luis Gnecco, Aline Kuppenheim, Amparo Noguera

Chile Spania Tyskland USA 2017

1 time 43 minutter

Aldersgrense: 9 år