Et barn er født i Hønefoss, men hvem er moren?

Kristin Aalen

ROSEMARI
Terningkast: 5

Til tross for det alvorlige temaet - jakten på en ukjent mor - har Sara Johnsen laget en overraskende morsom film. 

 Det unge skuespillertalentet Ruby Dagnall uttrykker et bredt register av følelser hos fosterhjemsbarnet Rosemari.

Det unge skuespillertalentet Ruby Dagnall uttrykker et bredt register av følelser hos fosterhjemsbarnet Rosemari.

I Johnsens forrige drama, «Uskyld», fikk hun mye tyn for å dynge på med mord, voldtekt, småbarnsdød og menneskesmugling og slik skape et overlesset og konstruert sjalusidrama. 

Det er kanskje derfor regissøren nå har beflittet seg på å gi «Rosemari» et solid lag med komikk som krydder rundt tyngre følelser. Denne blandingen hører til filmens store fortrinn. 

For det kunne blitt et ensidig patosfylt drama der Unn Tove, midt under sin egen bryllupsfest, finner en nyfødt baby forlatt på toalettgolvet i hotellet der feiringen foregår. Barnets mor er søkk borte, og først mange år senere blir det fart i letingen. 

Nå er det ikke noe galt med måten Johnsen formidler alvorsdelen på. Det skyldes først og fremst at det unge skuespillertalentet Ruby Dagnall uttrykker et bredt register av følelser hos fosterhjemsbarnet Rosemari, som babyen har vokst opp som. 

Det er lenge siden jeg har sett alvor og skjemt flettet sammen på så elegant vis. For en herlig film. 

16 år gammel bestemmer hun seg for å finne sin ukjente mamma. Dagnall, en gutteaktig tenåring med hes stemme og et talende kroppsspråk, overbeviser i flere krevende scener der Rosemari er dypt fortvilet og rasende sinna. Her har Johnsen lykkes godt med sin personinstruksjon. 

En liten innvending er at når skuespillerne skal utforme de samme personene for 16 år siden og i nåtid, kan det gå på troverdigheten løs. Men ok, jeg kjøper så vidt at menn og kvinner ikke har forandret utseende i særlig grad, annet enn at de har endret hårfrisyre, klesstil, fått skjegg eller briller. 

Hvordan jakten på moren også fører til en meget bisarr oppdagelse av barnefaren, skal jeg ikke røpe. Regissøren er dyktig til å legge ut ledetråder som leder videre også når man tror at det ikke er mulig å komme videre. 

Etter hvert dukker det opp overrumplende elementer som kunne blitt riktig plumpe, men Johnsen balanserer akkurat så vidt på riktig side. Dermed unngår hun å havne i et vulgært melodrama og en ulidelig tåreperse om det å finne sine røtter og oppdage at de har vokst et helt annet sted enn forventet. 

Det er gledelig å se Helga Guren fra Rogaland teater i en fin rolle som Rosemaris fostermor. Hallo, norske regissører, gi henne nye oppgaver på lerretet! Rogalendingen Hans Morten Hansen kommer også godt fra det i en birolle. 

Så var det det store humorkrydderet. Det skapes ikke minst av Tuva Novotny i rollen som Unn Tove, kvinnen som fant babyen på toalettgolvet. Hun jobber som journalist i en bitteliten avisredaksjon i Hønefoss. 

Avisa følger med på tidens krav om å være synlig på flere plattformer, må vite. I samarbeid med kollega Hilde (Laila Goody) lager Unn Tove web-tv-sendinger under den folkelige overskriften «Kjærlig hilsen». Snart unnfanger de ideen om å gjøre en lokal vri på Tore-på-sporet-programmene og hjelpe Rosemari med å finne moren. 

 Unn Tove (Tuva Novotny) og Hilde (Laila Goody), til høyre, ser forskjellig på det meste. Her fantaserer sistnevnte om Veivesenets mannlige seminardeltakere i hotellbaren.

Unn Tove (Tuva Novotny) og Hilde (Laila Goody), til høyre, ser forskjellig på det meste. Her fantaserer sistnevnte om Veivesenets mannlige seminardeltakere i hotellbaren.

Dialogene mellom de to journalistdamene byr på noen aldeles deilige scener med komikk, ironisk snert og skuespillerkunst som det er lenge siden vi har sett i norsk film. 

Humoren følger av at Unn Tove og Hilde ser forskjellig på alt fra sex til mødre. Goody er herlig når hun lar sin figur Hilde skravle begeistret om dameerotikkboka «50 Shades of Grey» og i livlige ordelag fantasere om Veivesenets mannlige seminardeltakere i hotellbaren. Meget bra. 

Unn Tove på sin side strever med å leve opp til Hildes forestillinger om et heftig sexliv, noe Novotny får utmerket fram gjennom en reservert holdning og ofte underspilt oppgitthet over egne prestasjoner. 

Det er lenge siden jeg har sett alvor og skjemt flettet sammen på så elegant vis. For en herlig film. 

Rosemari
Drama
Regi/manus: Sara Johnsen
Med: Ruby Dagnall, Tuva Novotny, Laila Goody, Helga Guren, Hans Morten Hansen
Norge 2016
1 time 34 minutter
Aldersgrense: 12 år 

 

Publisert i Stavanger Aftenblad 8. september 2016.

Kristin Aalen