Sterk påskekrim på NRK

Kristin Aalen

Krim må ikke være bloddryppende spenning, men kan i stedet vise de menneskelige omkostningene etter at en drapsmann har herjet. Tilståelsen er en meget god serie i så måte.

Imelda Staunton, en av Englands mest praktfulle kvinnelige skuespillere, gjør en glitrende tolkning av mor til en forsvunne jenta Beckie.

Det florerer av krim – i bøker og tv-serier – som går i nedslitte spor: Et lik dukker opp, snart ett og to til, aha, en seriemorder er løs, detektiven må jobbe under tidspress for å stanse flere bestialske drap. Gjerningsmannen avsløres i siste sekund, politietterforskeren hylles som en helt, en rettferdig verdensorden kan gjenopprettes. 

Det skal mye kreativitet til for å vekke interesse for en slik velbrukt formel. Da er det gledelig at NRK har valgt dramatiseringen av en sann historie som avviker fra det klassiske mønsteret. Hendelsene i Tilståelsen fant sted i England for få år siden. 

Smerten

Mange kan ha sett Broadchurch, noe av det beste som er laget i britisk tv-serie-krim på senere år. Den svarte på spørsmål som tradisjonell krim ofte farer raskt forbi: Hva gjør det med en familie at et ungt menneske blir drept? Hvilke følelsesmessige belastninger gjennomgår ikke bare de pårørende, men også etterforskerne? Hvordan kan de juridiske rettighetene som gjerningsmannen har, når vedkommende omsider er avslørt, komme på kollisjonskurs med etterlattes behov? 

Jeg har ikke lest boka Catching a Serial Killer av politietterforsker Stephen Fulcher som Tilståelsen bygger på, men sikkert er at tv-serien tar tak i lignende spørsmål som Broadchurch (sesong 1 & 2). Kort fortalt handler det om dette: Hva gjør det med en familie at tenåringsjenta Sian blir borte en natt? Hvordan er det for en mor ikke å ha sett datteren Beckie på flere år? 

Stephen Folcher (Martin Freeman) prøver etter beste evne å fakke gjerningspersonen. Det blir hans livs verste jobb.

Ikke enkelt

Mang en krimgåte er skrudd sammen slik at vi i aller siste episode (typisk Agatha Christie-mønster) får vite hvem morderen er. Dermed kan det gode seire. Men i Tilståelsen blir en person arrestert allerede midtveis og siktet for ugjerninger. 

Fra da av er intet enkelt lenger, verken for etterforsker Stephen Folcher eller de to berørte familiene. Vil bevisførselen holde i en rettssal? Hvilken rolle spiller politiets etterforskningsregler og jussen? Eller er det snarere slik at gjerningspersonen kan trekke det lengste strået og flire nedlatende mot dem som forsøker å få vedkommende dømt? 

Regissør Paul Andrew Williams drar meg stadig sterkere inn i rollefigurenes skjebne ved å kna feil folk dypere ned i fortvilelse – nettopp de som burde få trøst og bli befridd fra likegyldighet og kynisme. 

Topp skuespill

Nok sagt om handlingen. Å anmelde krim krever en unnvikende rundt-grøten-gange som ikke røper ting dere må få oppdage selv. 

Beckies far og mor er skilt og på ingen måte bestevenner.

Men det som kan sies, er at skuespillerne i Tilståelsen er plukket fra beste britiske hylle. Jeg tenkte riktignok at Martin Freeman i starten virker litt kjedelig som etterforsker Fulcher, men kan love at han vokser i rollen jo mer alt tråkler seg til for ham. 

Imelda Staunton, en av Englands mest praktfulle kvinnelige skuespillere (Vera Drakes hemmelighet), gjør en glitrende tolkning av Beckies mor. Siobhan Finneran formidler smerten hos Sians mor, mens et vell av andre skuespillere gjør jobben sin til fulle. 

Det eneste som irriterer, er regissørens utstrakte bruk av håndholdt kamera som virrer rundt, trolig for å illudere dokumentarisk autentisitet, men det er ganske unødvendig. Bær over med den svakheten og se Tilståelsen.

Publisert i Vårt Land 4. april

Tilståelsen

Regi: Paul Andrew Williams

Basert på boka Catching a Serial Killer av Stephen Fulcher

Med: Martin Freeman, Joe Absolom, Faye McKeever, Imelda Staunton, Siobhan Finneran med flere.

Storbritannia 2019

NRK TV: fredag 3. april kl. 06:00 (6 episoder à 45 minutter)

NRK1: To episoder daglig fra søndag 5. april til tirsdag 7. april