Støyende underbuksehumor for de minste

Kristin Aalen

Terningkast: 2

Bøkene om Kaptein Supertruse selger godt, men filmen om bøllene Harald og Thomas fortjener å havne langt ned på lista. Velg først å se Richard Storken og Milo – månens vokter.

  Den sinte rektor Krupp er blitt hypnotisert til å opptre som Kaptein Supertruse.

Den sinte rektor Krupp er blitt hypnotisert til å opptre som Kaptein Supertruse.

Det er helt greit med prompeputer og vitser om det som renner ut av bakenden vår. Men en animasjonsfilm på halvannen time må ha mer innhold enn do-humor. Det ser det ikke ut til at skaperne av den første filmen bygd på barnebøkene om Kaptein Supertruse har skjønt.

Nå kunne man tro at hovedpersonen er den sinte rektor Krupp som forvandles til Kaptein Supertruse og utfører en fantastisk redningsdåd slik vi har sett så mange andre superhelter gjøre i diverse tegneserier og -filmer.

Men aktørene som driver hendelsene framover er skoleelevene Harald og Thomas. De går på Jerome Horwitz skole, en undervisningsanstalt som tar oppgaven med å lære barna faktakunnskap – særlig naturfag – så seriøst at estetiske fag skyves ut på sidelinjen.

  Harald og Thomas i gang med en av sine rampestreker på skolen der de går.

Harald og Thomas i gang med en av sine rampestreker på skolen der de går.

Dermed møter guttungene liten toleranse for sin lidenskap: Å skape sin egen tegneserie ved navn Kaptein Supertruse og å få andre til å le. Det siste gjør de ved å finne på rampestreker i det skjulte, noe rektor Krupp gjør sitt beste for å bevise at de står bak.

Hypnose

Visst finnes det noen artige filmscener som får en til å humre, som da guttungene til sin overraskelse lykkes i å hypnotisere rektor og forvandle ham til sin tegneseriehelt – kaptein Supertruse – ved å kle ham i underbukse og rød supermannkappe. Den sinte voksne blir til forveksling lik en livlig og energisk unge. Det kunne jo blitt riktig bra.

  Naturfaglærer og professor Plopp Bommelibom Bæsjebleie vil utrydde latteren i menneskenes verden.

Naturfaglærer og professor Plopp Bommelibom Bæsjebleie vil utrydde latteren i menneskenes verden.

Men det skuffende er at filmen aldri presenterer en klar handling ut av dette. Snart dukker det opp en ny naturfaglærer på skolen – professor Plopp Bommelibom Bæsjebleie – med et så komisk utseende at alle ler av ham. Hans store prosjekt er å trylle vekk all latter. For å lykkes med det har han skaffet seg et våpen som kan brukes til å forstørre og forminske mennesker.

Kaptein Supertruse skjemmes av en rotede handling der stadig nye påfunn og sketsjaktige scener renner ut som den rene diaré. Hallelujakoret framføres sågar med ordet bæsjebleie i teksten.

Støyende mas

Animasjonsskaperne er tydeligvis livredde for å roe ned. De pøser på med støyende sekvenser der en armada med doer og do-roboter spiller en ubegripelig rolle.

Det hjelper heller ikke på opplevelsen at skuespillerne Jan Gunnar Røise og Hasse Hope tolker stemmene til Thomas og Harald i samme masete stil som animasjonen legger opp til. Og nettopp idet de to utbryter at dette er ”hysterisk morsomt”, tenker jeg at da har regissør David Soren sannelig ikke opplevd mye moro i livet.

Noen spinkle forsøk gjør filmen på litt filosofering mot slutten, som da Harald og Thomas omsider finner ut at de kan være venner selv om rektor plasserer dem i hver sin klasse. Eller da guttene skjønner at ensomhet kan være årsaken til overlærer Krupps jevnt dårlige humør.

Velg andre filmer

Kaptein Supertruse går rett inn i den tilbakevendende diskusjonen om hva vi gir barn og barnebarn av litteratur- og filmopplevelser. Et sedvanlig argument fra mange voksne er at ”jamen, ungene liker det jo” hvis man innvender at kvaliteten ikke er god nok.

Hva skal man da se etter i barnefilmer? Iallfall bør handlingen være tydelig og gripbar. Det borger også for kvalitet når hovedpersonene settes på prøve og får kjenne på ulike følelser som redsel og sinne. Små og store kinogjengere blir skikkelig engasjert hvis personene på lerretet likevel våger å gå inn i det vanskelige og seirer til slutt.

Nettopp nå i juni gir kinoen oss en utmerket anledning til å teste ut et par andre, langt bedre animasjonsfilmer for samme aldersgruppe.

Den ene er Richard Storken, en familiefilm med originalmanus av iransk-tyske Reza Memari, som selv måtte flykte fra Iran til Europa. Historien handler om spurven Richard som mener han er en stork. Men ingen tror at han kan klare å fly helt til Afrika for å finne igjen storkefamilien som har adoptert ham.

  Den lille spurven Richard får hjelp av en undulat og en ugle til å komme seg til Afrika - mot alle odds.

Den lille spurven Richard får hjelp av en undulat og en ugle til å komme seg til Afrika - mot alle odds.

Det flotte her er at handlingen raskt utvikler seg til et forståelig prosjekt der den lille spurven Richard får hjelp av en ugle og en undulat til å komme seg til Afrika mot alle odds. Her finnes humor, utvikling av vennskap og spenningsscener godt tilpasset målgruppen.

Milo – månens vokter

Like severdig er Milo – månens vokter som rommer en vakker skapelsesfortelling utført i en original animasjon. Her møter vi en magisk verden der Milo, en rampete faun, blir valgt til å passe på månen. Men på sin aller første dag som vokter klarer han å miste den.

  Faunen Milo trenger hjelp til å passe på månen.

Faunen Milo trenger hjelp til å passe på månen.

En underjordisk demon utnytter Milos katastrofale start som vokter og stjeler attpåtil solen. Uten månen og solen finnes det ingen balanse på jordkloden. Dermed må Milo lære seg å samarbeide med den sarte piken Glimt og med tøffingen Solar, solens vokter, for å berge universet fra fullstendig kaos.

Begge filmene lykkes i å la seeren oppleve et bredt register av følelser. Til sammenligning kommer Kaptein Supertruse seg aldri ut av analstadiet.

Publisert i Vårt land 8. juni 2017.

 

Kaptein Supertruse

(Captain Underpants)

Animasjon Familiefilm Komedie

Regi: David Soren

Norske stemmer: Jan Gunnar Røise, Jonas Rønning, Anders Sundstedt, Hasse Hope, Erik Skøld, Ulrikke Døvigen med flere.

USA 2017

1 time 29 minutter

Aldersgrense: 6 år

Kristin Aalen