Pengeflytternes kyniske kvinnesyn

Kristin Aalen

Sesong 2 i tv-serien Exit gir oss historien om fire finansmenn sett fra konenes perspektiv. Kvinnene er blitt gisler for mennenes umoralske livsstil.

Hermine (Agnes Kittelsen) får det tøft etter at hun har flyttet fra sin ektemann Adam som har vært både fysisk og psykisk voldelig mot henne. (Foto: Fremantle, NRK)

Fra tid til annen intervjues ungdomselever om hva de vil bli som voksne. Da er det gjerne en som svarer «jeg vil bli rik».  

Slikt kan vi avfeie som umodne drømmer, men hvor kommer ambisjonene fra? Trolig fra reklame, medier og forbilder som innbiller en at lykken er å bli nyrik i en fei. NRK skiltet for to år siden med at over én million nordmenn fulgte serien om fire finansakrobater med en livsstil der penger ikke er noe problem: Siste modell i Porscher og yachter betales på dagen, Rolex-klokker og Armani-dresser kjøpes uten å blunke, vinkjelleren er stappfull, villaer og hytter fasjonable.  

“Den amerikanske serien Big Little Lies har et langt mer menneskelig perspektiv på løgn og sannhet enn Exit.”

Men fascinasjonen setter seg fort i halsen på seeren og gjør en kvalm. Henrik, William, Jeppe og Adam har koner som ikke har fått utfolde sine ambisjoner – å jobbe som arkitekt, psykolog eller lignende – fordi mennene tjener så rikelig. Nå sitter fruene ensomme i hver sin praktvilla, godt hjulpet av filippinske au pairer som tar barnepass og gjør husarbeid. Fasaden utad virker perfekt, men sannheten er at ektemennene stadig er ute og fester med et høyt forbruk av kokain og prostituerte.  

Sju dødssynder

Exit viser at medaljen har en beksvart bakside, skremmende akkompagnert av Leonard Cohens dystre strofer: You want it darker / We kill the flame. De fire kameratene gjør seg skyldig i katolikkenes dødssynder: Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Jeppe kaller seg en grisegutt som ikke nøler med å bruke vold. Henrik hadde 20 millioner på konto da han var 22 år, nå kjeder han vettet av seg hjemme hos kone og fire barn. For å fjerne duren av grått sosialdemokratisk helvete, som han sier, utagerer han uhemmet med vennene sine.  

Fire finansakrobater på maskeradeball håndterer kvinner særdeles dårlig. Fra venstre William (Pål Sverre Hagen), Jeppe (Jon Øigarden), Adam (Simon J. Berger) og Henrik (Tobias Santelmann). (Foto: Stephen Butkus, Fremantle, NRK)

Kameratene er utformet for tv-serien på grunnlag av intervjuer med virkelige finansfolk. De omtaler seg som et presteskap for religionen Penger. Pent omskrevet er mantraet å ha økonomisk ambisjon, ærligere sagt er mottoet deres greed is good – grådighet er bra. Sesong 2 er et ekkelt lærestykke i hvordan de tjener sine millioner ved hjelp av kriminell innsidehandel, stråmenn og skatteparadiser. Etter et utsagn stemmer de på Fremskrittspartiet.  

Hvordan ble de slik? Adam vil ikke ha barn fordi han er sønn av en diplomat som plasserte ham på kostskole i barndommen. Jeppe er fortsatt sår etter at foreldrene skilte seg da han var 13 – han fatter ikke hvorfor moren kastet ut faren – helt til vi skjønner at det skjedde fordi ektemannen var en like utro type som det sønnen er blitt. William bruker dop for å drukne angsten for torpedoer, mens Henrik drar damer i et evig sug etter bekreftelse. Det er mye mindreverdighetskomplekser som skal kompenseres. 

Sesong 2 viser at kvinnene er fanget i sine menns garn, gjort handlingslammede ved hjelp av særeieavtaler slik at de blir fattige hvis de ber om skilsmisse. Williams hustru Celine er ødelagt av pillemisbruk og ensomhet, kona til Jeppe herses med av mannen, Hermine (godt spilt av Agnes Kittelsen) er fortvilet fordi Adam ikke kan gi henne barnet hun i årevis har drømt om. Det blir ikke lett for å henne å ta hevn – han er som et glatt såpestykke. 

De innleide horene behandles som dritt, au pairene likeså – med unntak av Pim som viser William en menneskelig omsorg han bare så vidt klarer å ta imot.

Celine (Ine Marie Wilmann), Hermine (Agnes MIkkelen) og Tomine (Sonja Wanda) (Foto: Stephen Butkus, Fremantle, NRK)

Big little lies

Et sted midtveis i sesong 2 går jeg lei av å se så mange mennesker som er tomme skall, uten evne til å vise trofasthet og medmenneskelighet. Jeg tar meg i å savne kvinnene i Big Little Lies.  

Det er slett ikke unaturlig å sammenligne Exit med den amerikanske tv-serien fra 2017/2019. Fem familier bor ved kysten av California, levestandarden er nesten som hos de norske finansfolkene. Flere av hustruene (spilt av Reese Witherspoon, Nicole Kidman, Laura Dern med flere) har gitt avkall på egen karriere for å ta seg av hus og barn. Noen har også au pair.  

En av konene er offer for en voldelig ektemann (Alexander Skarsgård). Hun går til psykolog, akkurat som Hermine i Exit. Parallellene er slående – begge lærer motvillig at ektefellen er en psykopat man må komme seg vekk fra. I begge seriene dukker maskeradeballet opp – en metafor for motsetningen mellom falsk fasade og ekte innhold, samt et skalkeskjul for handlinger som ikke tåler dagens lys.  

Men de moralske konfliktene blir utviklet på en langt mer interessant måte i Big Little Lies. Her finnes rollefigurer som er i stand til å angre og be om unnskyldning, her er kvinner og menn som er villig til å tilgi og begynne på nytt, ikke bare late som ingenting.  

Stakkars regissør og manusforfatter Øystein Karlsen i Exit – det materialet han har fått mellom hendene, er mennesker som er sunket så dypt ned i skitten at de virker ute av stand til å vaske seg rene og gi livet en ny, meningsfull retning.  

Exit kan lære oss en hel del om rikdommens farer. Men finn heller fram til Big Little Lies som har et langt mer menneskelig perspektiv på løgn og sannhet.

Publisert i Vårt Land 6. mars 2021

Exit

Tv-serie sesong 2

Regi/manus: Øystein Karlsen

Med: Agnes Kittelsen, Simon J. Berger, Pål Sverre Hagen, Tobias Santelmann, Jon Øigarden, Ine Marie Wilmann, Anders Baasmo, Sonja Wanda, Maria Bonnevie, Rolf Lassgård, Sofia Helin.

8 episoder på NRK 1