Retten til å nekte å bruke våpen

Kristin Aalen

HACKSAW RIDGE
Terningkast: 4

Mel Gibson drøfter viktige tema i sin nye krigsheltfilm. Synd bare at regissøren blir overtydelig.

 Desmond Doss (Andrew Garfield) klarte på mirakuløst vis å berge 75 medsoldater og befal, til alles enorme overraskelse, noe som senere ga ham USAs høyeste militære æresmedalje.

Desmond Doss (Andrew Garfield) klarte på mirakuløst vis å berge 75 medsoldater og befal, til alles enorme overraskelse, noe som senere ga ham USAs høyeste militære æresmedalje.

Regissør Mel Gibson åpner med et krigspreludium med bilder fra det grufulle slaget ved Hacksaw Ridge på den japanske øya Okinawa, bare for å minne oss på hva som skal komme. 

Så hopper han 13 år tilbake til en fredeligere tid. Her skildres hovedpersonen Desmond Doss´ oppvekst i Virginia på 1920- og 30-tallet. Gutten, en bror og deres mor må holde ut aggressive utfall fra faren, en traumatisert veteransoldat fra 1. verdenskrig. 

Du skal ikke drepe

Desmond kommer fra en adventistfamilie og blir overbevist om at Guds viktigste bud er ”du skal ikke drepe”. Særlig er det galt å bruke skytevåpen. 

En ørliten stund havner Gibson midt i den amerikanske debatten om våpenlover. Men ”Hacksaw Ridge” er ingen åpenlys antivåpen- eller antikrigsfilm. Regissøren vil snarere forsvare individets rett til å følge sin samvittighet og sin tro. 

For etter japanernes angrep på Pearl Harbor i desember 1941 blir 22-åringen Desmond trygg på at han må melde seg til militærtjeneste - på den betingelse at han slipper å bruke våpen, men får jobbe som sanitetssoldat. 

Overtydelig

 Kjæresten Dorothy (Teresa Palmer) og Bibelen blir holdepunkter som berger Desmond gjennom mobbingen i militærleiren.

Kjæresten Dorothy (Teresa Palmer) og Bibelen blir holdepunkter som berger Desmond gjennom mobbingen i militærleiren.

Men selv om vervekontoret godkjenner hans underlige krav, forstår ingen i militærleiren det. Befal og medsoldater anser ham for å være en feig tulling som attpåtil leser Bibelen på brakka. Doss´nei til dreping framstår i deres øyne som tåpelig.

Dessverre blir Gibson for overtydelig og gjentakende i scenene der sersjanten (Vince Vaughn) og de tøffe gutta herser med menig Doss. Men all mobbingen gir oss i det minste god tid til å tenke at herlighet, dere kapteiner og soldater, er én mann uten rifle en så stor trussel mot krigsmaskineriet at han ikke kan få lappe sammen sårede på slagmarken? Og – er det så vanskelig å tåle en annerledes tenkende og troende?

Gode skuespillere

Vendepunktet kommer da Doss forsvarer seg for en militærdomstol. Argumentasjonen hans er krystallklar, om enn paradoksal: Han vil ikke løpe fra sin plikt til å tjene fedrelandet i krig, men vil gjøre det uten våpen i hånd. 

At Gibson får meg til å godta Desmonds forunderlige naivitet, skyldes ikke minst ansiktet og mimikken til Andrew Garfield, en skuespiller som er overraskende lik den virkelige Doss. På sjarmerende gutteaktig vis nærmer han seg en sykepleier, Dorothy (nydelig spilt av Teresa Palmer), som han ender med å fri til. 

 Desmond Doss, nummer 2 fra venstre, nekter å motta Hærens rifler. Han vil gjøre militærtjeneste som sanitetssoldat.

Desmond Doss, nummer 2 fra venstre, nekter å motta Hærens rifler. Han vil gjøre militærtjeneste som sanitetssoldat.

Krigens galskap

Så skifter filmen brått til krigens helvete, så ettertrykkelig at Mel Gibsons rykte som en regissør som fråtser i blod og vold stiger fram igjen, slik det festet seg etter ”The Passion of the Christ” og mayaindianerdramaet ”Apocalypto”.

I uendelig med scener viser regissøren det Doss avstår fra, nemlig å drepe med rifleskudd, bajonetter, granater, bombekastere og artilleri. 

Det er drøy kost, iallfall for den som ikke tåler slike bilder, å se hvordan kamera sveiper over den forbrente bakken der soldatene faller om. Her vises de frykteligste sårskader på menn som har fått bein og armer revet av og innvoller trukket ut. Snart blir kroppene til mat for rotter og mark.

Igjen kan man kritisere Gibson for å være overtydelig.

Det skuffer dessuten at han ikke tegner et mer nyansert bilde av fienden, slik hans kollega Clint Eastwood gjorde på forbilledlig vis i ”Brev fra Iwo Jima” (2007). Gibson nøyer seg med å kalle japanerne for Satan og vise hvordan de velter fram og slår amerikanerne tilbake.

Men én ting oppnår Gibson: De lange slagscenene skaper assosiasjoner til ødeleggelsene i Syria. Regissøren får hamret inn at krig er destruktiv galskap, gjennomført av menn med dødbringende våpen i hånd. 

Mot dette vanviddet framstår plutselig Desmond Doss´ nei til dreping som det klokeste av alt. 

En selvoppofrende helt

Så utrolig nok lander regissør Gibson stødig på beina. 

For idet man får lyst til å forlate salen, viser regissøren fram en annerledes krigshelt: Den fromme, ikkevoldelige sanitetssoldaten som med fare for eget liv redder sårede ned fra Hacksaw Ridge. Doss klarte på mirakuløst vis å berge 75 medsoldater og befal, til alles enorme overraskelse, noe som senere ga ham USAs høyeste militære æresmedalje.

Nei, Gibson er ikke åpenlyst imot våpenbruk og bekjempelse av en farlig fiende. Men indirekte får han kinogjengeren til å tenke at hvis bare alle gjorde som den naive Desmond, vil de idiotiske krigene vært over. 

Hacksaw Ridge 
Regi: Mel Gibson
Biografi / Drama / Krigsfilm
Skuespillere: Teresa Palmer, Andrew Garfield, Vince Vaugh, Sam Worthington, Luke Bracey, Hugo Weaving, Rachel Griffiths.
USA 2016
2 timer 19 minutter.
Aldersgrense: 15 år

 

Kristin Aalen