Den ikke-biologiske familien

Kristin Aalen

Det er lett å tenke at fattige småskurker passer dårlig til å ta seg av barn. Men Hirokazu Kore-eda viser at så enkelt er ikke det sosiale regnestykket.

At barn kan ha det godt hos voksne som ikke er deres biologiske foreldre, er et tema Hirokazu Kore-eda er opptatt av. Til høyre tar Nobuyo (Sakura Andô) seg av den forsømte jenta Yuri (Miyu Sasaki). Til venstre sitter Shota (Jyo Kairi) og bak ham familiens farsfigur Osamu og den vakre Aki.

At barn kan ha det godt hos voksne som ikke er deres biologiske foreldre, er et tema Hirokazu Kore-eda er opptatt av. Til høyre tar Nobuyo (Sakura Andô) seg av den forsømte jenta Yuri (Miyu Sasaki). Til venstre sitter Shota (Jyo Kairi) og bak ham familiens farsfigur Osamu og den vakre Aki.

I rekken av filmer om omsorgssvikt – norske Føniks fra sist høst og libanesiske Kapernaum på kino nå – kommer fjorårets gullpalmevinner med et drama fra Japan.

Det er ikke første gang regissør Hirokazu Kore-eda dykker ned i hjerteskjærende historier om barn som blir forsømt av sine foreldre. I Nobody knows (2004) skildret han en gutt som må sørge for sine mindre søsken etter at moren stikker av.

Den vonde fortellingen var bygd på en historie fra virkeligheten. Nå kryster regissøren nye dråper ut av samfunnets bitreste sitroner. Shoplifters får sin tittel fra det faktum at den fattige dagarbeideren Osamu Shibata lærer opp sin sønn Shota til å naske i supermarkeder og kiosker.

Osamu og samboeren Nobuyo er så hardt presset økonomisk at de har utviklet en sær overlevelsesfilosofi: Så lenge varer befinner seg i butikken og eierne ikke går konkurs, er det fritt fram å forsyne seg. Og så lenge barn får undervisning hjemme, behøver de ikke gå på skolen, forteller de gutten. 

Dessuten snylter paret på bestemor Hatsue. Den gamle damen lar dem bo hos seg i sin simple bakgårdsleilighet. Motivet hennes er at hun på denne måten kan sikre seg mot å dø i ensomhet.

Omsorgssvikt

Regissøren får til fulle fram hvor tettpakket og lett kaotisk livet i leiligheten er. For også Hatsues barnebarn Aki, en vakker ung kvinne i 20-årene, bor sammen med dem.

Shota (Jyo Kairi) lærer opp lille Yuri (Miyu Sasaki) til å bli butikktyv som ham selv.

Shota (Jyo Kairi) lærer opp lille Yuri (Miyu Sasaki) til å bli butikktyv som ham selv.

Ergo er de fem som skal klare seg på bestemorens pensjon, de stjålne varene samt inntekter fra de tre voksnes arbeid på en byggeplass, et renseri og en strippebar. 

Ikke rart bestemoren sukker den dagen Osamu og Shota kommer trekkende med en sjette munn å mette: Den lille jentungen Yuri som de har funnet forfrossen og forkommen på en veranda i nabolaget. Kroppen hennes er full av blåmerker, og ingen av barnets foreldre synes å ville bry seg om henne.

Omsorg likevel

I flere av sine tidligere filmer har Hirokazu Kore-eda skapt en fascinerende nyanserikdom. Der vi først tror at Shoplifters bare er en litt langsom fortelling om et samboerpar med tvilsom moral (det har de unektelig), viser regissøren raskt at de også har varme kvaliteter, mye godt humør og evne til å skape et fellesskap.

For gradvis blir det tydelig hvilken ømhet de tre voksne føler for lille Yuri. Da jentungen etterlyses i mediene, velger de å beholde henne – til tross for at de kan anklages for kidnapping. De klipper håret hennes og kaller henne Lin for at ingen skal oppdage henne, og viser henne en rørende omsorg.

At barn kan ha det godt hos voksne som ikke er deres egentlige foreldre, er et tema Hirokazu Kore-eda har vært innom i sin utmerkede film Som far, så sønn (2013). Både i den og nå i Shoplifters framgår det at biologiske foreldre kan forsømme seg på sørgelig vis.

Bestemor Hatsue (Kirin Kiki) vil ikke dø i ensomhet. Barnebarnet Aki (Mayu Matsuoka) lengter etter en mann å elske.

Bestemor Hatsue (Kirin Kiki) vil ikke dø i ensomhet. Barnebarnet Aki (Mayu Matsuoka) lengter etter en mann å elske.

Men gjennom hverdagsskildringer av slurpende nudelspising, morsom leking og en hyggelig tur til badestranden får Hirokazu Kore-eda oss på parti med de frynsete skikkelsene i den sosiale familien.

Sympatien med de fire voksne vekkes også av at Nobuyo mister jobben på renseriet og Osamu bare sporadisk får møte på byggeplassen. Vakre, men ensomme Aki blir mer og mer trist av strippejobben, helt til hun forelsker seg i en jevnaldrende kunde. Her oppstår en rørende scene som roper ut om unge menneskers lengsel etter kjærlighet.

Skjeletter i skapet

Hirokazu Kore-eda har en forunderlig evne til å drive fortellingen videre i uventet retning. Han får god hjelp av dyktige skuespillere i den tilsynelatende tilfeldige handlingen. Det får holde å si at den kidnappede Yuri, forvandlet til Lin, blir en taus katalysator for å avsløre at familieforholdene slett ikke er som vi tror.

Mot slutten ramler skjelettene ut av leilighetens slitte skapdører med bulder og brak. Brått avdekkes dystre sannheter om mennesker som mangler velstandssamfunnets sikkerhetsnett. Dermed ender de med å mele sin egen kake, bedra og svike hverandre.

Mest prekært er det for barna som mister den omsorg de trenger.

Ikke alle detaljer er like lette å forstå, og summen av menneskelig svakhet et trist og tankevekkende. Dypest sett viser Shoplifters hvordan dårlige økonomiske kår hindrer mennesker i å leve ut kjærligheten og skape den trygge og lykkelige familien de drømmer om å tilhøre.

Publisert i Vårt Land 17. januar 2019

Shoplifters

(Manbiki Kazoku)

Drama

Regi: Kore-eda Hirokazu

Med: Lily Franky, Sakura Andô, Mayu Matsuoka, Kiki Kirin

Japan 2018

2 timer

Aldersgrense: 12 år

Kristin Aalen