Kritisk blikk på dødsdømte i rettsoppgjøret etter krigen

Kristin Aalen

Vi møtte massemorderen 22. juli 2011 med rosetog og dømte ham ikke til døden. Men var det rett å henrette mennesker etter grufulle handlinger begått under 2. verdenskrig?

Daniel Schaanning ved graven til sin bestefar, Reidar Haaland, den første torturisten som ble dømt til døden og henrettet i 1945. (Foto: Gøril Grov Sørdal / NRK)

Dødsstraff ble fullstendig avskaffet i Norge i 1979, tretti år etter at den siste henrettelsen etter dom fant sted i 1948. Da hadde man siden sommeren 1945 rukket å dømme 72 nordmenn til døden. 37 av dødsdommene ble fullbyrdet ved skyting i Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø. 

I tidsånden som rådet etter krigen, var hatet sterkt mot nazister og deres medløpere som hadde plaget nordmenn på forferdelig vis. Mange mente at å ta livet av landssvikere, torturister og andre krigsforbrytere var en rettferdig straff for deres ugjerninger.

Viktig serie. For to år siden ble det bråk da NRK viste dokumentarserien Frontkjempere. Noen mente at regissør Alexander Kristiansen forskjønnet frontkjempernes motiver og opplevelser ved å la dem selv fortelle hva de var med på i nazistenes krig på østfronten. 

Kan lignende reaksjoner vekkes av tv-serien De siste dødsdømte fordi historikere og etterkommere av de henrettede nå slipper til med kritiske spørsmål?

Hele anmeldelsen av Nrk-serien De siste dødsdømte kan du lese her som abonnent på Vårt Land:

Publisert i Vårt Land 7. mars 2023

De siste dødsdømte

Dokumentarserie

Regi: Jim Hansen

Manus og kommentar: Steinar Birkeland

8 episoder á 47-54 minutter

Premiere på NRK TV tirsdag 7. mars.

Anmeldt på grunnlag av de fire første episodene