Kristin Aalen

En uheldig mann prøver å redde sin ære og sitt familieliv ved hjelp av hvite løgner som gir ham heltestatus. Det går ikke så godt.

*Rahin (Amir Jadidi) og kjæresten Farkhandeh (Sahar Goldust) gjør det de kan for å få ham ut av fengsel for godt. (Foto: Amirhossein Shojael / Ymer Media)*

Rahin Soltani heter hovedpersonen, bor i byen Shiraz sør i Iran, men sitter for tiden i fengsel fordi han ikke har klart å betale en stor gjeld. Han er kalligraf og skiltmaler av utdannelse, hadde gått til en lånehai for å starte firma med en kompanjong, men denne stakk av med alle pengene. Herr Bahram, som garanterte for lånet, sendte ham i fengsel da han ikke fikk tilbake beløpet han måtte legge ut.

Men i filmens åpningsscener smiler Rahin lykkelig, han har fått to dagers permisjon. Nå skal han møte sin nye kjæreste Farkhandeh og tror optimistisk at han skal klare å skaffe de 70.000 tomanene han skylder herr Bahram slik at han kan slippe fri for godt og gifte seg på ny.

Det lykkelige smilet i det vakre, sarte ansiktet til skuespiller Amir Jadidi skal etter hvert blekne. Rahin og kjæresten vikler seg inn i et nett av ørsmå løgner som får folk til å tro at han er en stor, moralsk helt. Gradvis nøstes sannheten fram, og smilet slukner. Hva er han til slutt – en antihelt, en skurk, et offer eller bare en dum taper?

Asghar Farhadi

Iranske regissører har gjennom årene – på tross av det autoritære islamske presteregimet – maktet å produsere en rekke filmer av høy kvalitet. Farhadi har fått vist sine verk på verdens ledende filmfestivaler og høstet atskillige priser. Eksempelvis vant han Gullbjørnen, Golden Globe og Oscar for skilsmissedramaet Nader og Simin – et brudd (2011). Min favoritt er Fortiden (2013) der han undersøker hva som gikk galt mellom to som en gang elsket hverandre, men gled hver sin vei. Her lyktes Farhadi også å involvere følelsene hos barna.

*Kreditoren Barham (Mohsen Tanabandeh) vil ha pengene straks. I midten Rahins sønn Siavash (Saleh Karimaei), til høyre Rahin (Amir Jadidi).*

Det finnes ekko fra sistnevnte film i En helt, idet den gjeldstyngede Rahin er en skilt mann med en sønn, Siavash, et barn med talevansker. Mens faren sitter i fengsel, bor gutten hos en tante og onkel. Pappa Rahin har ikke våget å fortelle at han har blitt kjæreste med Farkhandeh, logopeden som prøver å hjelpe barnet av med å stamme. Den kvelden han avslører det, skaker sønnen av gråt og fortvilelse.

En samfunnsvev

Det flotte med dramaet om Nader og Simin var at konflikten mellom ektefellene vokste til den involverte stadig flere mennesker rundt de to. Regissøren utvidet handlingen i nye sirkler som ga et fascinerende innsyn i det iranske samfunn.

Noe lignende skjer i En helt. Rahins strev med å skaffe pengesummen han skylder herr Bahram, får ham til å fortelle en tilsynelatende selvutslettende historie: At han fant en veske med 17 gullmynter på en bussholdeplass, at han vurderte å bruke pengene til å betale sin gjeld, men i stedet satte opp plakater for å etterlyse eieren, at en ukjent kvinne dukket opp, meldte seg som eier og fikk gullet sitt tilbake.

Da fengselet får høre at fangen deres har vært så hederlig, kontakter de tv-stasjoner og vips – vår hovedperson er blitt en mediehelt! En veldedig organisasjon som hjelper fengslede og deres pårørende, belønner Rahin med et diplom. De samler også inn halve beløpet han skylder og lover ham jobb på et kontor slik at han komme seg på beina igjen.

Men så greit skal ikke problemene løse seg – jeg sier ikke mer.

Hva vil Farhadi?

Forviklingene som veskehistorien fører til, gir oss innsyn i en rekke miljøer som forsøker å finpusse sin æresprofil: Den eiegode søsteren og svogeren står på pinne for hjelpe Rahin unna lånehaier og nye ulykker. De blir vanvittig stolte når han hylles som helt. Farkhandehs bror er sint fordi hun er kjæreste med en gjeldsslave og en fengselsfugl. Men han snur tvert om da han får se Rahin framstilt som helt på tv.

*Gjeldsslaven Rahin (Amir Jadidi) sliter med å skaffe pengene han skylder en kreditor. (Foto: Amirhossein Shojael / Ymer Media)*

Fengselsledelsen soler seg i glansen – nå får publikum et annet bilde enn det som siver ut når fanger har tatt livet sitt på cella. Og den veldedige organisasjonen løfter fram helten Rahin for å vise fram hvilket edelt menneske de hjelper.

Den eneste som ikke biter på begeistringen for skyldneren, er den strenge herr Barham. Idet man lurer på hvem som er skurken i dramaet, viser det seg at kreditoren har gode argumenter for å kreve alle pengene tilbake snarest. Summen utgjør datterens medgift, og nå vil han ikke vente lenger med å få giftet henne bort.

Så hva er da Rahin egentlig: En antihelt, en skurk, et offer eller bare en dum taper? Svaret er ikke entydig, for Farhadi balanserer innom alle mulighetene underveis mot en sår slutt.

De mange krumspringene i En helt skaper en slags utydelighet som kan kalles en svakhet ved filmen. Men straks må det legges til at i et så autoritært regime som det iranske kan en filmskaper neppe være mer tydelig. Trolig forstår vi i Vesten bare brokker av hva Farhadis samfunnskritikk rommer, men noen glimt er åpenbare: Fengslene der folk tar livet sitt eller blir henrettet. Gjeldsslaver som mangler sosialt sikkerhetsnett og blir fanger for godt. Frykten for å tape ære hvis man i sosiale medier blir hengt ut som løgner.

Publisert i Vårt Land 23. april 2022

Tvilsomt heltebilde speiler iranske løgner

En uheldig mann prøver å redde sin ære og sitt familieliv ved hjelp av hvite løgner som gir ham heltestatus. Det går ikke så godt.