Kristin Aalen

**Hva skal til for å elske et menneske? Iallfall ikke at det vansires av en ulykke, forteller den polske filmen Ansiktet.**

*Jacek (Mateusz Kosciukiewicz) og Dagmara (Malgorzata Gorol) elsker hverandre. Men vil hun ha ham den dagen han får varig mén etter en ulykke?*

Mennesker er og blir opptatt av utseende, overflate og ytre fasade. Den vakre blir lettere elsket, den stygge strever med å vinne oppmerksomhet.

Slik er den sosiale mekanismen som rammer bondesønnen og arbeideren Jacek, en ung mann som akkurat har forlovet seg med Dagmara. De to er et tøft og stilig par, så inderlig forelsket i hverandre. Han digger heavy metal, hun er første kvinne ut på dansegolvet på den lokale puben. Kirken er ikke den institusjonen de er mest glad i, dog går hun til skriftemål når livet blir vrient, men da blir hun forhørt av presten om sitt sexliv på en skikkelig ubehagelig måte.

Så utsettes Jacek for en fallulykke som nesten tar livet av ham. Vil Dagmara stå ved sin forlovedes side etter at legene har lappet ham sammen og gitt ham en ansiktstransplantasjon? Vil søsken og foreldre kjennes ved et familiemedlem som kommer hjem til bondegården med et vansiret, ugjenkjennelig fjes, med gebiss og ute av stand til å snakke rent og spise pent?

*Jacek digger heavy metal, Dagmara er første kvinne ut på dansegolvet på den lokale puben.*

Jeg røper ikke hvem som står last og brast med den snøvlende Jacek og hvem som svikter ham. Sikkert er at bygda og den katolske menigheten den domineres av, deler seg i to – de mange som gir Jacek kallenavnet Ansiktet og synes han ser ut som et monster, og de ytterst få som forteller ham at «for meg er du alltid den samme» og behandler ham med respekt.

Sår historie

Det er en sår og original historie den polske regissøren Malgorzata Szumowska har sydd sammen på utmerket vis. Brodden treffer mangelen på sann kjærlighet fra mennesker som kaller seg kristne. De gjennomfører den vakre polske juletradisjonen med at to og to familiemedlemmer tar hverandre i hendene, ser hverandre i øynene og ønsker hverandre noe godt for året som kommer. Men når omsorgsevnen utfordres, svikter den ene etter den andre.

Den lokale katolske presten er fullstendig opphengt i en visjon om å få bygd en Jesus-skulptur i betong som skal skue ut over innsjøen i bygda og bli høyere enn den berømte Kristus-statuen i Rio de Janeiro.

*I dette landskapet satser den katolske kirke på å bygge en Kristus-statue som skal bli verdens høyeste.*

Ideen er til forveksling lik den som ble virkeliggjort i gips og glassfiber i småbyen Świebodzin der de reiste en 33 meter høy statue, kalt Kong Kristus, med en tre meter høy gullkrone på hodet. I virkelighetens verden stanset statlige tjenestemenn prosjektet midlertidig på grunn av sikkerhetshensyn. Men i 2010 sto den ferdig, fem år etter prosjektstart.

I filmen deltar Jacek i byggingen av Jesus-statuen, men rammes av den fatale fallulykken fordi sikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dermed settes verdiene til fromme troende kraftig på prøve til tross for at de er etterfølgere av ham som forkynte nestekjærlighet.

Kirkekritikk

Presten formaner flere ganger den lokale menigheten til å gi kollekt til Jacek fordi staten verken gir ham uføretrygd eller vil dekke utgiftene til nye plastiske operasjoner. Men de 200 zloty (455 kroner) som de kristne samler inn, rekker ikke langt. Dette får en person som forsøker å hjelpe ham tilbake til livet, til å utbryte at «folk er slemme».

Det ser ut til at mødre er mer opptatt av sosial anseelse enn fedre. Jaceks tilkommende svigermor tåler ikke at han etter ulykken ser ut som han gjør, og heller ikke hans egen mor klarer å vedkjenne seg sønnen. I stedet for å anvende kristen etikk som man kunne forvente av en god katolikk, allierer hun seg med presten og ber ham forordne en demonutdrivelse.

*Jaceks søster (Agnieszka Podsiadlik) svinger seg under festen for menighetens konfirmanter.*

Det hele utvikler seg til en satirisk scene som i all sin overdrivelse spotter en kirke som opptrer uten vett og forstand – Jaceks ødelagte taleevne og utseende har jo intet med besettelse å gjøre, den er bare en tragedie forårsaket av et prosjekt kirken selv står bak.

Samfunnskritikk

Når Ansiktet er blitt en fascinerende opplevelse, skyldes det at regissøren skaper kraftfulle visuelle scener som ironiserer, ikke bare over den katolske kirke, men også over polsk nasjonalisme, rasisme, folkelig idioti og drukkenskap.

Før ulykken får Jacek kjeft av sin svoger fordi han drømmer om å utvandre til England. Gode polakker skal holde seg i Polen, hevdes det i et lokalsamfunn der de ser ned på sigøynere. Biskopen, som inspiserer Jesus-skulpturen og finner ut at Kristus-hodet vender feil vei, formaner byggekomitéen til ikke å leie inn muslimer til å korrigere verket.

Også moderne kommersialisme får gjennomgå. I en glitrende åpningsscene nedverdiger folk seg til å adlyde salgsreklamen – bare de får kjøpe på tilbud som kler av seg til undertøyet – og snart løper kvinner og menn om kapp i truser og bh-er for å slåss om varene.

I det hele tatt lykkes Szumowska i å billedlegge sin tragikomiske avsløring av menneskelig dårskap slik at dominerende krefter i det polske samfunnet blir latterliggjort på en finurlig måte.

Publisert i Vårt Land 16. mai 2019

Kristen fasade, ukjærlig når det gjelder

Hva skal til for å elske et menneske? Iallfall ikke at det vansires av en ulykke, forteller den polske filmen Ansiktet.

**Hva skal til for å elske et menneske? Iallfall ikke at det vansires av en ulykke, forteller den polske filmen Ansiktet.**