Vellykket tolkning av Hamsuns ”Sult”

Tekst: Kristin Aalen. Alle foto: Carina Johansen

Terningkast: 5

SULT

Det er imponerende hvordan friteatergruppa Vrangforestilling med enkle regigrep og godt skuespill gjenskaper essensen av Knut Hamsuns utsultede forfatter.

Ylajalis ben (Lars August Jørgensen) i jeg-personen (Joakim Borgen) fantasi og lengsel.

Det er ingen selvfølge å lykkes med en nytolkning av en berømt klassiker. Jeg syntes ikke ”Markens grøde – revisited” fungerte særlig godt på Rogaland teater sist høst.

Hvorfor blir jeg da fornøyd med det fire unge teaterentusiaster presenterer på Tou Scene? Svaret er at flere vesentlige trekk ved romanens banebrytende sjelegranskning er godt ivaretatt.

Nå kunne man tro at det viktigste ved den lutfattige jeg-figuren - inspirert av Hamsuns harde sult-vintre i Kristiania – er at han ber om medlidenhet fra folk han møter, fra romanens lesere og nå oss publikummere i 2017.

Jeg-personens selvironi

Så langt derifra. Godt da at regissør Maria Drangeid ikke faller for fristelsen til å be skuespiller Joakim Borgen demonstrere sultfølelsen i kroppslige reaksjoner. Et banebrytende element ved Hamsuns ”Sult” fra 1890 er at han, i motsetning til naturalistene som skrev før ham, lar hovedpersonen ironisere over sin egen situasjon.

Fra venstre pølsekonen (Lars August Jørgensen), pølsekundene (Malin Landa) og jeg-personen (Joakim Borgen). 

Dette går som en rød tråd i replikkene som er plukket ut, og framheves av Borgens utmerkede spillestil. I stedet for å ydmyke seg ved å framheve sult og pengemangel, gir han stolt fra seg et kronestykke og spør om han ikke faktisk skylder mottakeren dette fra før. Eller ta da hybelverten kaster ham ut på grunn av manglende husleie. Straks vrir han det til at han aldri har likt dette værelset fordi det har så simple gardiner.

Komiske bipersoner

Samtidig dukker det opp bipersoner som setter jeg-personens febrile tilstand og plagede psyke i komisk relieff, som da pølsekunden (Malin Landa) fråtser i pølser fra pølsekonen (Lars August Jørgensen), eller pølsen blir til en sigar i munnen på redaktøren (Landa) som venter forgjeves på en artikkel fra jeg-personen. Godt spill!

Kostelig er også dialogen der jeg-personen overfor en mann i parken (Landa) presenterer sitt fantasifoster av en agent – J.A. Happolati – så vel som den skjønne kvinnen Ylajali.

Hamsuns beryktede blasfemi mot Gud i ”Sult” var så bitende at forfatteren dempet det ned i senere utgaver av romanen. Utdraget som er med på Tou Scene, fungerer slående idet jeg-personen gir tydelig beskjed om at han slett ikke opplever at Gud er med ham. Og hvis han var det, skiter han i det fordi Vårherre har stukket en finger i hans nerver og laget et åpent hull i hans hjerne!

Artig scenografi

Mye humor oppstår også som følge av en enkel, men fiffig scenografisk løsning. Midt på golvet står skjelettet av et partytelt dekket med brunt papir og med hjul som gjør det mulig å trille stativet rundt på scenen.

Pølsekonen (Lars August Jørgensen), til venstre, og det sultne jeg (Joakim Borgen).

Gjennom forestillingen bryter skuespillerne hull og revner i papirveggene på uventede, ofte lattervekkende måter, som da Landa utkledd som pølse med ketsjup og sennep (!) sleper inn Jørgensen i et lignende kostyme.

Men så glir det komiske over i poesien idet Jørgensen blir til Ylajali som vrir seg sensuelt i et grønt stoff, som et sinnbilde på jeg-personens erotiske fantasier om henne.

God bruk av scenerommet er det også da gardinene dras vekk fra vinduene i sluttscenen slik at vi får se lysene på fjorden utenfor. Det skjer mens jeg-personen forteller hvordan han gir opp å gå rundt i Kristiania og i stedet skaffer seg hyre på en båt som skal seile til Leeds.

Velkommen igjen

Vrangforestilling har kommet med tre oppsetninger de siste årene. Den første, deres ”Peer Gynt”-versjon, var strålende festlig. "Haugtussa"-forestillingen har jeg ikke sett. Nå, etter "Sult", sier jeg nok en gang – velkommen igjen med nye klassikere for ungdom.

Publisert på Aftenbladet.no 11. januar 2017.

Sult

Bearbeidet etter Knut Hamsuns roman.

Regi: Maria Drangeid

Med: Joakim Borgen, Lars August Jørgensen, Malin Landa

Lyddesign: Gaute Tønder

Ved: Teatergruppa Vrangforestilling

Sted: Tou Scene

Varighet: Cirka 60 minutter.