Da Ludvig reddet nattlampa si

Kristin Aalen

Trilogien om Flåklypa avsluttes på morsomt og verdig vis med å verne om skaperverket og gjøre narr av norsk nasjonalisme.

  Engstelige Ludvig blir helten fra Flåklypa. Merk selbuvottene som har fått bli med ut i verdensrommet.

Engstelige Ludvig blir helten fra Flåklypa. Merk selbuvottene som har fått bli med ut i verdensrommet.

Modig er den filmskaper som tør å lage oppfølgere til Flåklypa (1975) – tidenes største norske filmsuksess. Å overgå de kvalmeskapende bilrace-scenene fra den gang er neppe mulig.

Men regissør Rasmus A. Sivertsen og hans team i Quisten animasjon har på senere år lykkes med å gjenskape Kjell Aukrusts figurer og karikerte univers slik at vi begeistres på ny.

Hemmeligheten har mange sider: God stop motion-teknikk med håndlagede dukker og visuell detaljrikdom gjør det gøy å se alt det rare som skjer med Reodor Felgen og hans venner på gården i Flåklypa. Filosofi og etikk besørges ved at optimisten – den selvsikre skjæra Solan Gundersen – settes opp mot pessimisten – det engstelige pinnsvinet Ludvig. Det hele krydres med underfundige replikker, gjerne komisk tørrvittige, men også fylt med livsvisdom. Og til slutt – skuespillerstemmene som tolker figurene, er vanvittig gode.

Månen er en nattlampe

Manusforfatter Karsten Fullu viste allerede i Jul i Flåklypa (2013) at han kan tilføre utsagn i Aukrusts ånd. Da vred han Solans originalreplikk "dra meg baklengs inn i fuglekassa" om til "dra meg baklengs inn i verktøykassa!"

  Solan melder seg til førstepilot, mens Ludvig kommer uforvarende med på ferden til månen.

Solan melder seg til førstepilot, mens Ludvig kommer uforvarende med på ferden til månen.

Herværende film åpner med Solans irritasjon over at tv-en ikke funker: – Det er umulig å få fyr på glanekassa! Og mens han og Reodor prøver å få tilbake strømmen i fjernsynet for å se på nyhetene, må lille mørkredde Ludvig en tur på utedoen. Du kan saktens tro at det bare er for å skape stemning at han ser ut på fullmånen og lykkelig utbryter: – Naturen skrudde på nattlampa si.

Men dette poetiske utsagnet viser seg å være et frampek: Månelyst i Flåklypa handler om hvem som har rett til å eie månen og utnytte dens mineraler kommersielt. Et slikt erobringstokt vil faktisk ødelegge månelyset for Ludvig, Solan og øvrige jordboere for all framtid!

Norsk nasjonalisme

Trusselen mot månens lys er et artig påfunn av Fullu, men han gjemmer det til et godt stykke uti sitt kreative manus.

I starten får vi en fantasifull satire der Norge – og bygda Flåklypa – tar innersvingen på Russland og USA for å gjenerobre månen. Apollo 11-landingen i 1969 ga aldri amerikanerne eierskap til månen, forkynner nyhetsankeret i Dagsrevyen og fortsetter: – Det landet som først planter flagget sitt i månens støv, vil regnes som eier.

Straks griper oppfinner Felgen ideen om å bygge en romrakett og kalle den La Pollo 1. Ludvig tenker, ikke overraskende, på alt som kan gå gæli med et slikt prosjekt, mens Solan bare ser muligheter og fluksens melder seg til førstepilot.

  Redaktør Frimand Pløsen, ordfører Stengelføn-Glad og Reodor Felgen.

Redaktør Frimand Pløsen, ordfører Stengelføn-Glad og Reodor Felgen.

Fra da av blomstrer karikeringene. Bygdas ordfører, enkefru Stengelføn-Glad (tolket med komisk talefeil av Hege Schøyen), har sjampagnen klar for å feire at Cape Flåklypa vil sette stedet på verdenskartet med en ekspedisjon til månen.

Pressen er til stede med sin selvhøytidelige redaktør Frimand Pløsen (herlig framstilt av Kåre Conradi) og hans ubrukelige reporter Melvin Snerken. Meieribestyrer Ollvar O. Kleppvold og hans meieriassistent, selveste gorillaen Emanuel Desperados (begge huskes fra Herfra til Flåklypa (2015)), klekker ut en plan om å bli med i himmelrommet for å produsere måneost. 

Slik blir det moro og spenning for hele familien etter hvert som mye går galt for La Pollo 1. Voksne i kinosalen kan assosiere til «Norges nye månelanding» som Jens Stoltenberg lanserte i sin nyttårstale i 2007 da han snakket om CO2-rensing.

Byråkraten

Det fine med Flåklypa-trilogien er at manusforfatter og regissør introduserer nye skikkelser som glir rett inn i Aukrusts ironiske typegalleri. Nå introduseres den knusktørre, men farlig ambisiøse Vigfus Skonken, byråsjef for Norges statlige romfartsprogram.

Han deler raust ut av statens kroner for å finansiere Felgens rakettutskytning, men forlanger samtidig å bli annenpilot på ferden. Snart viser det seg at Vigfus har kommersielle planer ut ifra slagordet «Staten går alltid to skritt foran!».

  Vigfus Skonken har tvilsomme ambisjoner på vegne av den norske stat om bruk av månen.

Vigfus Skonken har tvilsomme ambisjoner på vegne av den norske stat om bruk av månen.

Hva Skonkens tvilsomme prosjekt går ut på, skal ikke røpes. Men det er smart tenkt og overbevisende animert på månens kraterfylte overflate. Bra!

Ludvig får rett

Hvis Flåklypa-trilogien bare besto av satire, humor og en viss spenning, vil vi ikke brydd oss så mye. Jeg tror den nervetråden som rører mest i Aukrusts univers, er samspillet mellom optimisten Solan, som alltid går høyt ut på banen, og pessimisten Ludvig som frykter at alt er fali´. I filmen forsterkes denne dynamikken gjennom eminent stemmeføring av Trond Høvik og Kari-Ann Grønsund, godt støttet opp av Per Skjølsvik som Reodor Felgen.

Men da døden truer Solan og Ludvig og alt håp er ute i verdensrommet, lykkes filmskaperne i å la Ludvig vokse til en handlekraftig helt som vil ofre livet for å redde månens lys. Hvem skulle trodd man ville få høre Solan si til sin engstelige venn: – Du har rett, Ludvig.

Det er en deilig scene. Kos dere med siste Flåklypa-film.

Publisert i Vårt Land 21. september 2018

Solan og Ludvig – månelyst i Flåklypa

Animasjon Familiefilm

Regi: Rasmus A. Sivertsen

Manus: Karsten Fullu

Stemmer: Trond Høvik, Kari-Ann Grønsund, Per Skjølsvik, Kåre Conradi, Hege Schøyen med flere

Norge 2018

1 time 20 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle

Kristin Aalen