Skru ned forventningene til La la land

Kristin Aalen

LA LA LAND

Terningkast: 4

Musikalen La la land er så priset og nominert hjemme i USA at man venter seg noe stort. Men det viser seg at dramaet er ganske ordinært.

  Sebastian (Ryan Gosling) og Mia (Emma Stone) i et av La la lands beste øyeblikk .

Sebastian (Ryan Gosling) og Mia (Emma Stone) i et av La la lands beste øyeblikk.

Er det noe å innvende mot en film som gjør det bra over there? Under Golden Globe-utdelingen nylig håvet La la land inn 7 priser og stikker trolig av med mer heder under Oscar-showet 4. mars, etter å ha blitt nominert i 14 kategorier.

Nå går det an å skjønne hvorfor mange blir begeistret. I Hollywood elsker man filmer om wanna-be-skuespillere som prøver seg i Los Angeles. Amerikanere faller fort pladask for historier om den som starter med tomme hender og våger å følge drømmen sin.

Hørt det før? Ja, hundrevis av ganger. Derfor må det gjøres på originalt vis for at man skal bli interessert og grepet. Tenk bare på hva Lars von Trier klarte med musikalen Dancer in the Dark (2000) eller Rob Marshall med Chicago to år senere. Manusforfatter og regissør Damien Chazelle greier ikke det samme i La la land

To som strever

Visst går det an å føle med Mia Dolan (Emma Stone), den unge kvinnen som jobber på kafé for å tjene til smør på brødet og te i koppen mens hun i ledige timer går på auditions. Det gjør inntrykk da Mia etter seks års fåfengte forsøk på å bli oppdaget erklærer at hun ikke orker å bli ydmyket mer av folk som ikke ser hennes talenter.

  "City of stars / Are you shining just for me?" synger MIa og Sebastian og drømmer om å lykkes i Los Angeles.

"City of stars / Are you shining just for me?" synger MIa og Sebastian og drømmer om å lykkes i Los Angeles.

Også pianisten Sebastian (Ryan Gosling) strever. Han blir hyret til å spille julesvisker på en restaurant, men får beskjed om å ligge unna alt som minner om jazz. Nå er det nettopp den sjangeren han drømmer om å dyrke i en egen musikkbar. (Regissør Chazelle er glad i jazz – i filmen Whiplash handlet det om en jazztrommeslager.)

Da Sebastian lokkes med i et band av dyktige musikere som skal ut på turné og gi ut plate, skulle man tro at lykken smilte til ham. Men akk, heller ikke bandlederen tror på jazz og tvinger Sebastian til å gå på akkord med sin musikksmak for å fenge ungdommen.

Slik skaffer Chazelle seg en filmatisk motor som driver aktørene gjennom tidsavsnittene Vinter, Vår, Sommer, Høst og Vinter igjen. Jeg røper ikke hvordan Mia og Sebastian tviholder på drømmene sine, men særlig overraskende blir simsalabim-fortellingen dessverre ikke.

Musikalnumre

Den beste måten å se La la land på er å droppe forventningen om et nyskapende manus og gode skuespillerprestasjoner. Gosling og Stone får det rett nok til å gnistre i en krangel i Høst-kapitlet, men ellers mangler de utstrålingen som skal gi oss følelsen av lidenskap og romantikk. Her fristes jeg til å gi Gosling skylden – han er ikke akkurat en skuespiller med mange ansiktsuttrykk.

  Mia (Emma Stone) og Sebastian (Ryan Gosling) nærmer seg hverandre oppe i Griffith Park.

Mia (Emma Stone) og Sebastian (Ryan Gosling) nærmer seg hverandre oppe i Griffith Park.

I stedet kan man nyte det musikalske og det visuelle. For det synges utmerket og danses overbevisende midt i bilkøen på highwayen. Kvinner svinger seg i fargerike kjoler som gir en nostalgisk stemning à la 1950-tallet. Sebastian og Mia tar på seg steppeskoene og danser opp i stjernehimmelen i Griffith Parks berømte observatorium.

Men ikke forvent dybde i sangtekstene. ”City of stars / Are you shining just for me? Is this the start of something wonderful and new? / Or one more dream that I cannot make true?” synger Gosling. Den beste låten synger Stone. Den handler om ei tante i Paris som forsvarte galskap og opprør for å kunne se nye farger i livet. 

Sangprestasjonene er greie nok. Mer schwung er det over Goslings pianospill. At han er blitt så god etter å ha ligget i hardtrening i bare tre måneder, er imponerende.

Slutten er rar og får La la land til å virke underlig i sin overflatiske omgang med følelser og psykologi. Det erklæres underveis at ”jeg elsker deg”, men ordene betyr i praksis lite når drømmen driver en videre til nye steder.

Så går årene og kjærligheten ender som et vemodig minne. La la la. Resten er ren nostalgi.

Publisert i Vårt Land 23. februar 2017.

La La Land

Drama / Komedie / Musikal / Romantikk

Regi/manus: Damien Chazelle

Med: Emma Stone, Ryan Gosling

USA 2016

2 timer 9 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle

Kristin Aalen