Tåkeprat om sorg og savn

Kristin Aalen

COLLATERAL BEAUTY
Terningkast: 1

Et knippe kjendisskuespillere hindrer ikke at ”Collateral Beauty” blir en skuffende suppe av kvasifilosofisk og sentimentalt tåkeprat.

  Den sørgende Howard (Will Smith) bli overfalt på gata av Tiden (Jacob Latimore).

Den sørgende Howard (Will Smith) bli overfalt på gata av Tiden (Jacob Latimore).

Regissøren har tidligere laget diverse episoder av tv-seriene «Sex og singelliv» og «Entourage». På kinosiden huskes han for The Devil Wears Prada med Meryl Streep som grusom motemagasinsjef, og samlivskomedien Hope Springs (Streep og Tommy Lee Jones).

Så kunne man håpe at Frankel fikk et manus som ivaretok dybdene i temaet med den lammende sorgen etter å ha mistet et barn. Men så langt ifra!

Brev til abstraksjoner

Etter at hans seks år gammel datter dør på grunn av sykdom, begynner pappa Howard (Will Smith) å skrive brev til Kjærligheten, Tiden og Døden. Men hans arbeidskollegaer frykter snart at reklamebyrået deres skal miste viktige kunder.

 Howards arbeidskollegaer (fra venstre Edward Norton, Kate Winslet og Michael Pena).

Howards arbeidskollegaer (fra venstre Edward Norton, Kate Winslet og Michael Pena).

For å hjelpe Howard til å skjøtte jobben sin, tar de affære på uortodokst vis: En privatdetektiv stjeler Howards brev til de tre abstraksjonene, og tre skuespillere hyres til å spille dem. Kjærligheten, Tiden og Døden skal gå i dialog med den sørgende mannen, gjerne der han intetanende befinner seg på gata.

Makan til skrivebordskonstruksjon! 

Sentimental tåkesky

Dialogen faller steintungt til jorden da Døden forsøker en spøk: «Hyggelig å møte deg, jeg håper du synes det samme.»

  Tiden (Jacob Latimore), Døden (Helen Mirren) og Kjærligheten (Keira Knightley) skal møte Howard.

Tiden (Jacob Latimore), Døden (Helen Mirren) og Kjærligheten (Keira Knightley) skal møte Howard.

Andre samtaler fyker opp i den sentimentale tåkeskyen: «Jeg er tiden, og jeg er en gave.» Howard til Kjærligheten (Keira Knightley): «Jeg så deg i øynene hennes da hun kalte meg pappa. Men du sviktet meg.» Hun svarer: «Jeg er opphavet til alt, hvis du godtar det, kan du finne en grunn til å leve igjen.»

Utilsiktet skjønnhet

Og hva betyr så filmtittelen, "Collateral Beauty"? Jo, Howard - som med sine brev har forsøkt å finne svar i universet på datterens bortgang – får høre at han har fått «en gave til å skape en dyp sammenheng mellom alt – kjærligheten, tiden og døden». Dette er den utilsiktede skjønnheten.

Selv ikke berømte skuespillere som Edward Norton, Will Smith, Kate Winslet, Naomie Harris og Helen Mirren klarer å skape scener og samtaler som løfter vekk fjaset, innhyllet som det er i intetsigende musikk. Rett nok må Nortons figur lære å være en mer kjærlig far, Winslets kvinneskikkelse forsone seg med at den biologiske klokka går, og Michael Pena fortelle hjemme at han er dødssyk.

Men heller ikke disse bihistoriene løfter "Collateral Beauty" ut av den filosofiske tåkeheimen. Det gir neppe trøst til kinogjengere som kjemper med det vondeste av alt.

Publisert i Vårt land 5. januar 2017.

Les også anmeldelsen av "Manchester by the Sea", en langt bedre film om sorgarbeid.

“Collateral Beauty” 
Regi: David Frankel
Genre: Drama
Med: Kate Winslet, Keira Knightley, Will Smith, Edward Norton, Helen Mirren, Naomie Harris, Michael Pena. 
USA 2016
1 time 36 minutter.
Aldersgrense: Tillatt for alle

Kristin Aalen