Sterk og skjønn i sju versjoner

Kristin Aalen

Terningkast: 5

Tommy Wirkola har som actionregissør fenget de spesielt interesserte. Nå åpner han døra for et bredere publikum ved hjelp av Noomi Rapace.

Syv søstre, én skuespiller: Fra venstre sjulingene Thursday, Wednesday, Tuesday (skjult), Monday, Sunday, Saturday og Friday, alle spilt av Noomi Rapace.

Jeg gikk ikke til What happened to Monday med særlig store forventninger. Snarere antok jeg at her kommer mer av det samme som Wirkola viste i actioneventyret Hansel & Gretel. Da høstet han labre kritikker.

Regissøren fra Alta ble oppdaget av Hollywood på grunn av Kill Buljo, en ellevill finnmarksparodi på Kill Bill-actionfilmene, samt zombiefilmen Død snø der nazister ble til gjenferd som ikke lot seg drepe.

I Kill Buljo måtte man slå over på en galgenhumoristisk frekvens for å holde ut masse nordnorsk banning, grov sex, tiss- og bæsjsketsjer. Død snø I holdt det lenge gående med gys og blodige påfunn – slik zombie- og splattersjangeren krever – før gjentakelsene ble for ensformige. Død snø II fortsatte i samme sprø stil.

Positivt overrasket

Den gode nyheten er at Wirkola nå innfrir. Sci-fi-thrilleren med det rare navnet What happened to Monday har et deilig oppfinnsomt manus som tillater en fantastisk bruk av den svenske skuespilleren Noomi Rapace.

Prologen introduserer en skrekkpreget framtidsverden da kloden bebos av 10 milliarder mennesker. Fordi man mangler mat, dyrkes genmanipulerte vekster, men disse fører til genfeil og et vell av flerbarnsfødsler. Dermed har makthaverne, ledet av forsker Nicolette Cayman, innført en ettbarnspolitikk som håndheves nådeløst.

I en slik verden fødes sjulingene – alle jenter – som blir dramaets hovedpersoner. Etter at moren dør i fødselen, har ikke morfar Terrence Settman (Willem Defoe) hjerte til å sende seks av sju barnebarn til regimets program kalt Kryosøvn for overskuddsbarn.

Lørdagsversjonen av Karen Settman er lett vampete og sexy.

I stedet gir han søstrene navn etter ukedagene og lærer dem å spille rollen som én person: Karen Settman. Hver søster får bare gå ut på sin ukedag og må rapportere til de andre hva de trenger å vite for neste dags oppførsel.

Sjulingene blir etter 30 år til vakre, mørkhårede kvinner. Trofast, men engstelig utformer de sin sjudel av Karen, som har fått jobb i en bank. Krisen inntreffer den dagen Monday ikke kommer hjem. Hva har hendt? Det blir thrillerens drivende motor.

Imponerende

Da Wirkola presenterte filmen i Haugesund nylig, tilsto han at innspillingen hadde vært krevende. Det er lett å forstå.

Rapace må ha hatt en engels utholdenhet der hun agerer i sju versjoner for at trollmennene ved datamaskinene skal kunne manipulere opptakene slik at vi ser sju 30-åringer snakke og krangle rundt samme bord i leiligheten der de gjemmer seg. Det virker imponerende sømløst og er strålende gjennomført.

Rapace gjorde en formidabel innsats som Lisbeth Salander i Millennium-trilogien etter Stig Larsson. Nå løfter hun Wirkolas film med sitt følsomme ansikt og nyanserte spill. Det morsomme er at søstrene har utviklet hver sin egenart, hår- og klesstil, som at Wednesday bygger muskler mens Sunday er den sarte og forsiktige. Friday er datanerd med strikkelue mens Saturday kler seg i blondt hår og rosa topp. Rapace bygger fint opp den enkeltes særpreg.

Visuell forvirring

Men manusforfattere og regissør gjør det ikke for tydelig hvem som er hvem. Akkurat som ved synet av eneggede tvillinger i virkelighetens verden klarer vi ikke alltid å si hvilken søster vi har å gjøre med. Dette blir et viktig poeng da to like versjoner av Karen Settman opptrer samtidig i thrillerens sluttfase.

Ikke lett å si hvilken versjon av Karen Settman dette er. Noomi Rapace spiller alle sju utgaver.

Er man realistisk opphengt, er det ikke vanskelig å tvile på om sju kvinner som bare fikk gå ut én dag i uka i 30 år, kan ha lært seg så mange ferdigheter som handlingen krever. Men Wirkola lykkes med å lokke meg inn i dramaet slik at jeg ønsker at Karen Settman i sju versjoner skal overleve. Hver gang én av dem mislykkes, blir jeg skikkelig lei meg.

Blodig action

Wirkola hadde neppe valgt dette manuset hvis det ikke ga rikelig anledning til å lage action- og forfølgelsesscener, flere av dem voldelige, blodige og tidvis klisjéfylte.

Det hyggelige er at dyktige norske skuespillere får framstille bad guys på utmerket vis, som Christian Rubeck og Pål Sverre Hagen. Men det skuffer at Rubecks skurkerolle er for mekanisk skildret der han farer rundt med væpnede agenter for å fakke en ny utgave av Karen. Cecilie Mosli gjør en utmerket birolle som redskap for Caymans utryddelsesprogram. Glenn Close former en forsker som virker farlig autoritær under mildt dekke av omsorg for kloden.

Wirkola har laget mye filmatisk tøv, fylt av testosterondrevne figurer og mannlige ambisjoner. Det interessante med What happened to Monday er at feminin kløkt, men også kvinnelig mykhet seirer over de mekaniske actionscenene.

En øm sexscene er dessuten ikke bare en uforpliktende one-night-stand, men fører til en lengsel etter ekte nærhet. Moralen blir at et kjærlighetsforhold kan føre til en graviditet der Karen Settman slåss for å berge fostre fra Caymans kyniske ettbarnspolitikk.

Det er bare å gratulere Wirkola med å ha valgt et så originalt manus og en så herlig hovedrolleinnehaver.

Publisert i Vårt land 7. september 2017.

What Happened to Monday

Sci-Fi Thriller

Regi: Tommy Wirkola

Med: Noomi Rapace, Willem Dafoe, Glenn Close, Robert Wagner, Pål Sverre Hagen, Christian Rubeck, Cecilie Mosli

England 2017

2 timer 3 minutter

Aldersgrense: 15 år