Kristin Aalen

**Trodde du at man må ut av Skandinavia for å finne miljøer som sitter fast i en myr av fattigdom? Filmen Goliat åpner våre øyne i en svensk avkrok.**

*Pappa Roland (Joakim Sällquist) er glad i sønnen Kim (Sebastian Ljungblad), men har ingen annen framtid å by ham enn å bli med på dop- og spritsmugling.*

Vi er vant til å tenke at Norden består av velferdsland der sosiale sikkerhetsnett er spent opp under befolkningen. Er far arbeidsledig, skal han hjelpes til en ny jobb; er mor syk og ufør, må hun få støtte til å brødfø barna. Skolegang, utdannelse og lærlingeplasser skal hjelpe barn og unge til å få arbeid, kanskje slik at de kan gjøre en klassereise til et bedre sted i samfunnet.

Den svenske regissøren Peter Grönlund viser gjennom sine spillefilmer at så enkelt er det ikke. I debutfilmen Tjuvheder (2015) skildret han et par kvinner som forsøker å klare seg i Stockholms underverden. Nå, i Goliat, drar han til en avsidesliggende bygd et sted i midt-Sverige. Der fantes det en gang en hjørnestensbedrift, men så ble fabrikken nedlagt. Dermed har innbyggerne minimalt med muligheter.

Det vil si – de tøffeste tyr til kriminalitet. Det mest innbringende i så måte er narkotika- og spritsmugling. Lykkes man med en slik lyssky geskjeft, renner grynene inn og det blir penger til mat, leker til barna og klær til store og små.

Familiefaren Roland har holdt på med innbringende ulovligheter i årevis, med støtte fra en utslitt kone som lider av fibromyalgi. Paret har tre barn, hvorav eldstesønnen Kim regnes som en kandidat til å ta over dopsalget den dagen pappa må i fengsel og sone en dom.

Skitten realisme

Vi kan på senere år ha fått et inntrykk av at det først og fremst er innvandrere som havner i utenforskapet mens den opprinnelige befolkningen greier seg fint. Men Grönlund skildrer etniske svensker som har sunket ned i fattigdom og ikke finner veien opp og ut.

*Lillesøster Sara, storebror Kim (Sebastian Ljungblad), pappa Roland (Joakim Sällquist) og mamma Ingela (Tuva Linghult).*

Skuespillerprestasjonene fra en knippe amatører er imponerende – særlig Joakim Sällquist i rollen som faren ser ut som han aldri har gjort annet enn å lure politiet. Scenografien er formidabel – uansett hvor personene beveger seg i bygda, ser det forfallent ut. Via tv-skjermen i stua og på valgplakater ved butikken får vi glimt av slagord fra hovedstadens politikere som påstår at de vil ta fra de rike og gi til de fattige – fine floskler fra eliten som Roland og hans familie aldri ser virkeliggjort.

Finnes David?

Filmtittelen spiller på kjempen Goliat som utfordret israelittene til kamp. Her peker hans navn mot banden som ikke nøler med å ty til vold hvis noen i lokalmiljøet tyster på gjengen eller lar være å betale narkogjeld. Goliat er den mektige narkoligaen som slår ned det svakeste leddet og herser med de som ikke vil være med.

Finnes det da en liten David som kan kjempe imot Goliat med sin slynge?

Kandidaten til en slik rolle er 17-åringen Kim som slett ikke vil bli dradd inn i pappa Rolands smuglerliv. Til tross for at faren prøver å lære opp sønnen til å bli en slåsskjempe og følge mafiaens voldelige idealer, stritter Kim imot å bli som ham og kompisene hans.

Spørsmålet er om unggutten lykkes i å bli en David som knerter Goliat. Filmens drivende motor er Kims strev med følgende dilemma: Han kan som venninnen Jonna skaffe seg lærlingplass i Västerås for å unnslippe hjembygdas forfall. Men velger han det, sitter moren alene igjen med Kims småsøsken mens faren soner dommen. Hvilken forpliktelse veier sterkest – å følge sin egen drøm eller å ta vare på familien?

Paralleller

Det finnes flere filmatiske paralleller til Grönlunds Goliat. For meg er likhetspunktene til Winter´s bone (2010) mest påtakelige. Den tok oss med til Midtvesten i USA og bød på en så gjennomført skitten realisme – country noir – at man kunne bli deprimert.

*Veien ut av gangsterbygda: Venninnen Jonna (Cornelia Andersson) har skaffet seg lærlingeplass i Västerås. Skal Kim gjøre det samme?*

Akkurat som i Goliat forsøker fattige hvite familier, white trash, å holde døden fra livet.

Hovedpersonen, den 17-årige jenta Ree, påtar seg altfor store byrder da moren er blitt psykisk syk og faren er hekta av politiet på grunn av crack-produksjon.

Ree prøver å være både omsorgsfull mor og beskyttende far for sine to småsøsken. Svenske Kims utfordringer i Goliat ligner hennes kamp for å leve et hederlig liv og påta seg et foreldreansvar i altfor ung alder.

Både Winter's bone og Goliat kunne fort havnet i grøfta for ørkesløs sosialpornografi, men unngår dette så vidt. Den amerikanske filmen balanserer de onde kreftene med strimer av lys.

Dessverre er et slikt håp vanskeligere å få øye på i Goliat. Grönlund synes å mene at fortellingen må være så skitten for at vi skal innse at det svenske folkhemmet ikke lenger er for alle. Dermed går jeg med min trygge middelklassebakgrunn skuffet ut av salen fordi jeg så gjerne vil at utenforskapets hengemyr skal gi slipp på sine ofre.

Publisert i Vårt Land 27. juni 2019

Folkhemmets stengte dør

Trodde du at man må ut av Skandinavia for å finne miljøer som sitter fast i en myr av fattigdom? Filmen Goliat åpner våre øyne i en svensk avkrok.

**Trodde du at man må ut av Skandinavia for å finne miljøer som sitter fast i en myr av fattigdom? Filmen Goliat åpner våre øyne i en svensk avkrok.**