Vakkert og vondt om kjærlighet og smerte

Kristin Aalen

For første gang er et filmmanus av Jon Fosse blitt spillefilm. Erik Poppe lykkes med å skildre personenes tragiske skjebne vevet inn i en dramatisk vestlandsnatur.

Det første møtes sødme. Asle (Leo Magnus de la Nuez) og Gerd (Kristi-Helene Giæver Engeberg) forelsker seg hodestups i hverandre. (Foto: Nille Stormoen, Paradox, SF studios)

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» står som motto for nordmenn som har maktet å skape seg et tilfredsstillende liv i innestengte fjordarmer og på avsidesliggende ødegårder. Den optimismen lyser ikke ut av manusforfatter Jon Fosse og regissør Erik Poppes film Kjærast. Det er ytterst vemodig.  

Livskraftig

Det begynner så lyst og løfterikt. Fire unge bandmedlemmer kommer til et lokale (trolig i Hardanger, ikke ulikt Strandebarm som Fosse kommer fra) der de skal spille. To venninner er begeistrede tilhørere – endelig skjer det noe i bygda som er verdt å få med seg.  

Gitaristen Asle – et vanlig navn på den mannlige hovedpersonen i Fosses bøker – får straks blikkontakt med Gerd, den ene jenta, og snart finner de tonen. Hun skryter av musikken, han forteller at de skal spille inn plate.  

Poppe er en dyktig personinstruktør. Skuespillerne Leo Magnus de la Nuez og Kristi-Helene Giæver Engeberg har en deilig kjemi seg imellom. Jeg tror på forelskelsen-ved-første-blikk formidlet gjennom sjenerte smil og spente øyekast som røper en intens lengsel etter nærhet.

Hele anmeldelsen kan du lese her med abonnement på Vårt Land.

Publisert 23. august 2026 på vl.no

Faren tar gjerne sønnen med på fisketur på fjorden. (Foto: Paradox, SF studios) 

Kjærast

Drama

Regi: Erik Poppe

Manus: Jon Fosse

Norge 2026

Med: Leo Magnus de la Nuez, Kristi-Helene Giæver Engeberg, Lucas Krakereid Løken, Arnhild Litleré.

Aldersgrense: 9 år

Kinopremiere: 18. september