Biskopen som gikk fra oljemessen i sinne

Kristin Aalen

- Jeg har ikke blitt invitert til oljemessen ONS igjen etter at jeg gikk i vrede fra en lunsj på grunn av Statoils holdninger, sa Erling Pettersen da han lanserte sin bok ”Gud sett nedenfra”. Biskopen kritiserer også regjeringen for dens behandling av asylsøkere.

  Biskop Erling Pettersen på besøk i Bekkefaret menighet i Stavanger. (Foto: Olaf Grødem)

Biskop Erling Pettersen på besøk i Bekkefaret menighet i Stavanger. (Foto: Olaf Grødem)

Teksten er en redigert versjon av et intervju med Pettersen på en boklansering 28. november 2016. Samtalen kan du høre i sin helhet som podcast, se nederst.

- Tittelen på boka di er ”Gud sett nedenfra. En reise fra Brasil til Stavanger”. Hva er den røde tråden?

- Kampen for den svake, omsorgen for de utstøtte. Skulle jeg valgt en annen boktittel, ville jeg brukt pavens formulering: ”Guds navn er barmhjertighet”. Å peke på dette er viktig i en verden der ubarmhjertighet er satt i system, for eksempel hvis en tenker på hvordan vår regjering nå strammer til for våre asylsøkere.

- Som biskop har jeg latt meg inspirere av den keltiske tradisjonen som tar parti for det sårbare mennesket. Det er viktig at noen sier at Guds navn er barmhjertighet.

En ubarmhjertig regjering

- Du og dine bispekolleger har ertet på dere politikere som synes dere blir for politisk konkrete i deres uttalelser. I boka minner du om at 37 asylsøkerbarn ble sendt ut av Norge det siste året. Forstår du ikke at dette må gjøres?

- Nei, at vi bryter FN´s barnekonvensjon ved å sende ut 37 asylsøkerbarn, det kan ingen ha noen som helst forståelse for. Og nå skal jeg bare nevne Sylvi Listhaug én eneste gang, for hun er så flink til å få medieplass uansett. Men når hun gang på gang sier at det er omsorgen for barna som driver henne, må vi kunne si tydelig at den norske regjerings politikk er brudd ikke bare på barnekonvensjonen, men også på den grunnleggende verdien: Barmhjertighet.

  Erling Pettersen ved alteret i Gand kirke i Sandnes. (Foto: Agnes Christensen)

Erling Pettersen ved alteret i Gand kirke i Sandnes. (Foto: Agnes Christensen)

- Jeg begynner boken med det keltiske steinkorset på Kvitsøy som har preget Stavanger bispedømme. Maktkirken, som den keltiske kirken var en reaksjon på, tenker mest på å opprettholde egne strukturer og på sin egen velferd. Den keltiske tradisjonen, derimot, kom inn med fire søstre: Fred, sannhet, barmhjertighet og rettferdighet.

- Korset på Kvitsøy minner meg om at kirken er forpliktet til å ta parti for den svake. Jeg kunne sagt det med sterkere ord, men den som leser boken min, ser hvilke eksempler jeg bruker når det gjelder regnskogen i Amazonas, tjæresandprosjektet til Statoil i Canada, og når det gjelder asylantene. Leserne vil skjønne at dette er et teologisk program som er et radikalt program.

Gikk fra ONS i sinne

- Når har du i løpet av disse sju årene som biskop vært sintest? Jeg har hørt deg si at du gikk fra oljemessen ONS i vrede. Hvorfor?

- Ja, det gjorde jeg. Jeg brøt alle etiketter i dette oljefylket da jeg reiste meg fra en lunsj. Dermed ble jeg kalt inn på teppet til assisterende fylkesmann, Harald Thune, og måtte forklare hvorfor jeg hadde gått.

- Det handlet om at jeg hadde sittet sammen med en av Statoils partnere fra Angola og måtte høre på hvordan de forsøkte å argumentere for utplyndringen av Angolas rikdommer uten å bli imøtegått av de som representerte norsk oljeindustri. Da orket jeg ikke høre mer og forlot bordet.

­- Siden har jeg ikke vært invitert til ONS, men det har sikkert ikke vært noen stor krise for oljemessen. Jeg har et godt forhold til direktøren, Leif Johan Sevland, og vi snakker fremdeles fredelig sammen. Men jeg orket ikke å høre hvordan ødeleggelsen av et av Afrikas virkelig ressursrike land, og overføringen av kapital fra oljen direkte i kapitalismens lommer, ikke kunne få noen konsekvenser for hvordan Statoil tenker her hjemme.

Ut av tjæresand

- Dere biskoper skal ikke drive med partipolitikk. Men politikere har i din periode meldt seg ut av kirken fordi de synes bispekollegiet har vært for konkrete i hva dere har ment, inkludert deg. Hva sier du til det?

- Alle har en helt klar rett til å melde seg ut. Men bispekollegiet er ikke noe politisk parti og ingen politisk klubb. Vi tilhører en kirke som har som mandat å løfte opp de etiske grunnverdiene og holde dem frem for politikerne. Det handler om de fire søstrene, la meg ta dem igjen: Fred, sannhet, barmhjertighet, rettferdighet.

- Vi må stille politikerne til ansvar for de valgene de tar. Men jeg har ikke sagt noe annet politisk når det gjelder olje enn at man må trekke seg ut av de områdene der en tramper på urfolks rettigheter.

- Statoil har nok kommet til sannhets erkjennelse nå når det gjelder tjæresandprosjektet, selv om de mener at de har gjort det renest av alle. Men poenget er at de skal ikke være der og trampe på urfolks rettigheter til å bestemme over sitt eget land. Dette kom tydelig frem i 2012 da Francois Paulette fra Alberta i Canada besøkte Stavanger domkirke med en klar markering for at urfolkene, inkludert hans egen stamme, skulle få den helt naturlige retten til land. Dette mener jeg det er kirkens plikt å påpeke at de skal ha

Det grønne skiftet

- Du har en setning i boka der du sier at etikk må gå over økonomi. Men du kan da ikke mene det?

- Jo, det kan jeg mene, selv om noen sikkert synes at jeg er altfor forsiktig i boken. Mitt språk vil ikke føre til de store overskriftene, men en finner et engasjement som jeg håper vil føre til debatt.

- Vi i kirken inviterte Statoil til dialog da Paulette var i Stavanger, men de ønsket ikke å komme, så det sto en åpen stol i debattrommet.

  Biskop Erling Pettersen henter inspirasjon fra latinamerikansk frigjøringsteologi og keltiske steinkors. 

Biskop Erling Pettersen henter inspirasjon fra latinamerikansk frigjøringsteologi og keltiske steinkors. 

- I mars var jeg på sjarmmøte med Statoils kommunikasjonsrådgiver, men der fikk jeg bare høre om utbyggingsplanene for Johan Sverdrup-feltet. Men det er jo ikke det vi trenger å snakke om - selv om jeg vet at det ligger mye penger der. Det vi trenger å snakke om, er hvordan det grønne skiftet skal få noen konsekvenser for vår rikdom. Det må det gjøre. Vi er vevet sammen med de fattige i verden på en måte som gjør at vår velstand er bygget på andres fattigdom. Det sier jeg noe om i boken.

- Lær av Kåre Willoch

- En av inspirasjonskildene til ditt ståsted er frigjøringsteologene i Brasil, landet der du var misjonær i fem år. Flere av dere biskoper har blitt beskyldt for å være en gjeng med raddiser, for å si det folkelig, fordi dere har hentet inspirasjon fra sosialistisk inspirerte tenkere og teologer. Hva svarer du da?

- At vi kan lære litt av Kåre Willoch. Høyrepolitikeren Willoch gikk i sin tid beinhardt ut mot daværende biskop Andreas Aarflot i Oslo, som var en ung og lovende biskop, fordi han støttet kampanjen mot norsk rederinæring når det gjaldt Sør-Afrika. Aarflot var også en av de som engasjerte seg for palestinerne. Kritikken han fikk fra høyresiden den gang, var ganske krass.

- Men i dag vet vi hvordan Willoch har engasjert seg sterkt for menneskerettigheter og for palestinernes sak. Og vi har ingen grunn til å tenke at ikke dagens politikere vil komme til samme sannhets erkjennelse som det Willoch gjorde.

- Den gang hadde vi en kirke som var modig og sto opp, akkurat som vi i 1982 snakket mot atomvåpen. Det temaet har jeg ikke tatt opp i boken, men jeg synes det er flaut at vi har en regjering som ikke er i stand til å gå sammen med flertallet i FN mot atomvåpen. Det får komme i neste bok, og da skal jeg bruke mye hardere lut, for da skal hjertespråket komme frem.

Sint på Une

- Både mellom linjene og oppå dem forstår man at det også er et annet emne der du har vært skikkelig sint: Utlendingsnemnda (Une) mot Reza. Fortell.

- Ja, det er jo bare trist. Reza lever i dag i skjul i Afghanistan. Han er en av mange konvertitter, men en av de relativt få afghanske. I to rettssaker har jeg vitnet til fordel for Reza. Jeg ble kjent med ham før den første rettssaken. Han var aktiv i Varden menighet i Stavanger. I fem år var han som en sønn i huset til sokneprest Helge Hansen.

  Avtroppende biskop Erling Pettersen refser både regjering og domstoler for behandlingen av asylsøkere.

Avtroppende biskop Erling Pettersen refser både regjering og domstoler for behandlingen av asylsøkere.

- Rezas språk om troen var veldig enkelt: Gud er kjærlighet. Han snakket om Jesus med et hjertespråk som gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Vi satt i bispeboligen i timesvis, og jeg tenkte etter den første samtalen at det er ikke tvil om at det han sitter her og forteller, er uttrykk for en kristen tro som går rett til hjertet.

- Men i to rettsinstanser ble han altså ikke trodd. Sokneprestens og mitt vitnesbyrd ble lagt pent til side fordi retten valgte å ta Unes eksperter på alvor. Reza ble sendt tilbake før rettssaken og måtte vitne på en dårlig telefon fra Kabul, noe som i seg selv er et anslag mot rettssikkerheten for disse forsvarsløse konvertittene.

- I ettertid har vi fått vite at regjeringen vil lytte til kirkens kompetanse. Det er godt. De skal få høre fra Mellomkirkelig Råd og resten av Den norske kirke om vårt syn på konvertittene. Et viktig spørsmål er hvem som har kompetansen på religiøs tro: Er det en domstol i lagmannsretten som kan avgjøre om et menneske er kristent, eller er det kirken som kjenner til det kirkelige språket?

- Skamplett i norsk jus

- Men hvor fristende er det ikke å tenke av asylsøkere vil velge troen i det nye landet for å kunne si ”jeg har konvertert, jeg må få bli, det er for farlig å reise hjem”?

- Ja, misbruk finnes, det vet vi og det har vi sagt i møtene med UDI. Men det er også spørsmål om hva slags prosess som ligger bak når Rezas 5-årige liv i menigheten skal vurderes. Hvis vi skulle satt slike krav til nordmenn som døpes, var det blitt få av oss igjen i dåpsstatistikkene.

- Det var en veldig veloverveid og moden dåpsavgjørelse Reza tok. Den var ikke taktisk. Men vi har altså et system som gjør at dette er en skamplett på norsk jus. Nå finnes det en sak, som ligner veldig på Reza-saken, der den svenske stat er blitt felt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Så jeg har et håp om at vi vil vinne frem ved en anke.

På podcast kan du også høre Erling Pettersen snakke om KRLE-faget i skolen, det religiøse dialogsenteret i Stavanger, samt kirkemøtevedtaket om likekjønnet ekteskapsvigsel i Den norske kirke.

 

Hvem: Erling Pettersen, avtroppende biskop i Stavanger.
Hva: Har nylig gitt ut boka "Gud sett nedenfra. En reise fra Brasil til Stavanger" på Hertervig forlag.

Kristin Aalen