Sårvakker jakt på livets mening
Tekst: Kristin Aalen Alle foto: Stig Håvard Dirdal
ORLANDO
Terningkast: 5
Å dramatisere Virginia Woolfs roman «Orlando» fra 1928 passer perfekt til vår egen tidsånd der kjønnsidentiteter diskuteres åpent og mennesker avviser bastante svar på livets mening.
Orlando (Nina Ellen Ødegård) er blitt kvinne og må kle seg deretter. Alle foto: Stig Håvard Dirdal, Rogaland teater.
Den engelske forfatteren var langt foran vår tid (homofili var forbudt i Norge fram til 1972; Kim Friele var åpent lesbisk fra 1965.) I Bloomsbury-kretsen i London etter 1. verdenskrig hadde Woolf et forhold til forfatteren Vita Sackville-West, noe begge kvinners ektemenn aksepterte.
Vita er inspirasjonskilden til Woolfs fantasifulle, poetiske og fantastiske roman om Orlando, en adelsmann hun følger fra slutten av 1500-tallet gjennom 400 år (!). Underveis skifter hovedpersonen identitet og blir kvinne.
Orlando (Nina Ellen Ødegård) må krype i skjørtene på Elisabeth 1. (Even Stormoen) for å få tak i nøkkelen til godset hun skjenker ham.
Likevel handler «Orlando» knapt om homoseksuelle forhold, men snarere om mennesker som oppleve at de rommer både en maskulin og en feminin identitet.
Regissør Sigrid Strøm Reibo er dyktig til å vise dette. Det skjer på komisk vis idet Even Stormoen spiller ikke bare engelske konger, men også to dronninger Elisabeth samt Victoria 1., eller da Øystein Martinsen levendegjør Woolfs kostelige raljering med erkehertuginnen Harriet som blir til erkehertug Harry.
Orlando (Nina Ellen Ødegård) omgitt av danserne Erlend Auestad Danielsen og Cassandra Loo.
Den visuelle leken med kjønn bygger opp om erkjennelsen som vokser fram i Orlando etter hans første erfaringer med elskov. Han er på god vei til å gifte seg, men blir lidenskapelig forelsket i russiske Sasja. Poesien og den vinterlige settingen fra et iskaldt London er nydelig ivaretatt.
Dette skjellsettende eventyret ender så sørgelig at Orlando mister troen på kjærligheten, noe regissøren får godt fram, utmerket hjulpet av Kamilla Grønli Hartvig som Sasja og Nina Ellen Ødegård som Orlando, og strålende underbygget av danserne Cassandra Loo og Erlend Auestad Danielsen.
Deres omfavnelser er så heftige, deres dialog - vist i videoprojeksjon - lyser så intenst av lykke at sviket virker desto mer hjerteløst da Orlando står alene igjen.
Jo, Strøm Reibo har fanget Woolfs røde tråd: «Orlando» er fortellingen om et menneske som innser at han/hun har levd på illusjoner, og som må redefinere livets mening, igjen og igjen. Lykkes ikke kjærligheten, kan han satse på å bli forfatter. Da det ender med fadese, søker han berømmelse som ambassadør (i Konstantinopel!), men sliter seg ut på rutinefylte plikter.
Det er i Tyrkia Orlando - etter en ukelang søvn - våkner opp som kvinne, en åpenbaring som regissøren klokelig får fram uten å vise Ødegårds nakne kropp fullt ut, men ved å antyde og la oss stole på påstanden.
Jeg har ikke plass til å nevne alle Orlandos utfordringer opp gjennom århundrene, sågar fram til 2016 fordi regissøren forlenger Woolfs historie. Nok en gang leverer Ødegård en strålende rolletolkning i spennet mellom det humoristisk-satiriske og dypt alvorlige.
La meg også rose hele ensemblet for å ha skapt en visuell og teknisk fascinerende forestilling. Rogaland Teater brukte tidligere en langt enklere videofilming som virket mer amatørmessig. Projeksjonene nå er godt integrert i scenografien og fungerer utmerket.
Forlanger du å få følge tradisjonelle dramaturgiske regler, kan «Orlando» forvirre og skuffe. Men innstiller du deg på en poetisk og humoristisk frekvens og lar de visuelle inntrykkene og de originale fortellergrepene virke, framstår dette som en særdeles forfriskende og vakker teateropplevelse.
Orlando
Av: Virginia Woolf
Dramatisert av: Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs
Oversetter: Merete Alfsen
Regi: Sigrid Strøm Reibo
Med: Nina Ellen Ødegård, Even Stormoen, Anders Dale, Øystein Martinsen, Kamilla Grønli Hartvig, Trygve Stakkeland (DJ, musiker og komponist)
Scenografi/kostyme: Olav Myrtvedt
Videodesign: Boya Bøckman
Komponist: Simon Revholt
Koreograf: Oleg Glusjkov
Lys: Haakon Espeland
Maskør: Jill Tonje Holter
Kostyme/accessoirer: Kjell Nordström
Dansere: Erlend Auestad Danielsen, Cassandra Loo.
Sted: Rogaland Teater, Hovedscenen.
Varighet: 2 timer 15 minutter.
Publisert i Stavanger Aftenblad 14. november 2016.