Raljerer med hyklerske journalister

Kristin Aalen

Terningkast: 4

Å avsløre menneskehandel lyder som et aktverdig mål for et fjernsynsteam. Men The Fixer får med syrlig ironi fram hvilke tvilsomme midler man tyr til langs veien.

14 år gamle Anca (Diana Spatarescu), offer for en rumensk hallik i Paris. — *14 år gamle Anca* *(Diana Spatarescu), offer for en rumensk hallik i Paris.*

Enhver journalist som ikke forstår språk og lokale forhold i et fremmed land, trenger en kjentmann som kan fikse avtaler og være tolk. Hovedpersonen Radu i Adrian Sitarus film er en slik fikser som jobber for et fransk nyhetsbyrå i Bucuresti. Der hjelper han utenlandske reportere med å lage godt stoff fra Romania.

Men godt stoff kan være trist stoff for dem det gjelder. For fikseren Radu, derimot, handler det om å få tak i et skup. Et slikt får han ferten av da to mindreårige jenter sendes hjem til Romania fra Paris etter å ha vært tvunget til prostitusjon av en kynisk hallik.

Rumensk nybølge

For tida skyller en rumensk nybølge over den internasjonale filmverdenen. Filmskapere, manusforfattere og fotografer født rundt 1965 og inn på 1970-tallet utgjør en gyllen generasjon. De lager filmer om livet under kommunismen, eldre historiske epoker, etterdønningene etter revolusjonen i 1989 samt nåtidsdramaer.

Et fellestrekk for denne nybølgen er store moralske dilemmaer. I fjor tok Cristian Mungiu for seg hverdagskorrupsjon i Den store prøven, et drama han har kalt «en meditasjon over sannhet». I 2007 vant han Gullpalmen i Cannes for 4 måneder, 3 uker og 2 dager, en skildring av illegal abort i kommunisttida. Mungiu er blant de lange tagningers mestere.

Mor og sønn av Calin Peter Netzer er nok et korrupsjonsdrama som ga regissøren Gullbjørnen i Berlin i 2013. Herr Lazarescus død av Cristi Puiu (2005) er en satire om en syk, gammel mann som skyfles fra hospital til hospital. I fjor var Puiu tilbake med Sieranevada, et sterkt drama om sannhet og løgn i en storfamilie. Husets småbarnsmor raser mot bestemor som spotter religionen og savner kommunisttida. Andre familiemedlemmer stiller seg likegyldige til begge deler.

Fikserens metoder

Moralske dilemmaer ligger også til grunn for filmene til Adrian Sitaru (født 1971). I Sportsfiske (2008) får kjærestene Sweetie og Mihai livet snudd opp ned da hun under en biltur kjører over en prostituert på en sidevei utenfor Bucuresti. Sweetie vil skjule ulykken, noe Mihai ikke har samvittighet til.

Fikseren Radu (Tudor Istodor) forstår for seint at et 14 år gammelt offer for menneskehandel bør beskyttes mot pågående tv-journalister. — *Fikseren Radu* *(Tudor Istodor) forstår for seint at et 14 år gammelt offer for menneskehandel bør beskyttes mot pågående tv-journalister.*

Og nå tilbake til fikseren. Radu strever først veldig. En grensepolitimann vil ikke la de misbrukte jentene bli intervjuet, heller ikke en EU-byråkrat kan bidra. Men så finner fikseren en løsning – som visstnok bygger på faktiske hendelser. En av jentene, Anca, sendes til hjembyen sin i Transylvania og plasseres i et katolsk pleiehjem. Radu ordner avtale om intervju der og selger det inn til et fransk tv-team som vil lage en reportasje om menneskehandel.

Forviklinger Resten av handlingen viser en skremmende mangel på fintfølelse hos fikseren og hans to franske kompanjonger. Som da de buser inn i Ancas barndomshjem. Her leverer skuespiller Anca Hanu et rystende portrett av en enke og fembarnsmor som burde vært beskyttet mot journalistene. Omsider kommer en voksen datter hjem og kaster dem på dør. Scenen minner oss på hvor fattigslig mange lever på den rumenske landsbygda.

Med slik dramatikk griper Sitaru tak i meg. Sterkt er også møtet med den katolske institusjonen der Anca er plassert. Nonnen som bestyrer stedet, nekter tv-teamet å treffe den traumatiserte jenta. Det hjelper ikke at den franske reporteren skilter med at han vil fortelle en viktig sannhet i sin reportasje.

Sexprat

Regissøren får med spissfindig ironi fram det seksualiserte og krenkende språket som mannfolk benytter, enten det gjelder en lokal journalist som hjelper Radu, eller en politisjef som vil la tv-teamet treffe 14-åringen.

*Tilbake igjen i Romania geleides Anca av politisjefen som vil la henne bli intervjuet av tv-teamet i bakgrunnen.*

Her skaper Sitaru en glitrende scene som oser av dobbeltmoral idet Radu, franskmennene og de lokale hjelperne spiser middag i en restaurant. Flørtende kommentarer til servitøren fyker over bordet sammen med rumenske og franske grovheter, før etablissementets sangerinne lokkes bort til dem og synger Piafs «Jeg angrer ingenting». Hvem i denne mannssjåvinistiske verdenen bryr seg egentlig om å vise respekt for jenter og kvinner?

God film kjennetegnes ofte av at sentrale figurer lærer noe og faktisk endrer seg. Da intervjuet omsider finner sted, skjer det under så ubehagelige omstendigheter at fikseren Radu fortviler. Han innser for seint at han har solgt sin sjel til djevelen som forlanger det skruppelløse skupet på sølvfat.

Publisert i Vårt Land 19. april 2018