Generasjon Selvopptatt teller ned

Tekst: Kristin Aalen      Foto: Stig Håvard Dirdal

Å TELLE TIL NULL

Det nytter neppe å moralisere overfor ungdommer som er hekta på å få likes på sosiale medier. Men at lykken ligger et annet sted, blir tematisert i Kjellerteatret.

 Arne Nøsts minimalistiske scenografi ­– en buet, svart kloss – biir til alt fra togseter til en dø ku.

Arne Nøsts minimalistiske scenografi ­– en buet, svart kloss – biir til alt fra togseter til en dø ku.

Å telle til null av Kristofer Blindheim Grønskag er blitt til i regi av Den Unge Scenen (DUS), et prosjekt som vil øke teaterinteressen blant barn og ungdom gjennom nyskrevne tekster.

Stykket handler om dagens ungdomsgenerasjon som har fått navn som Selvopptatt, Prestasjon, Generasjon meg meg meg. Handlingen kan ikke gjenfortelles enkelt, men består av dialoger der vi må pusle sammen brokker og la dem virke på tanker og følelser. Det er ikke lett tilgjengelig og krever god fortolkningsevne hos publikum.

Ledemotiver

I 10 sceniske bilder aner vi den selvsentrerte livsholdningen til et knippe ungdommer. En serie ledemotiver - togskinner, fyrverkeri, speil, gevær, terrorister og bomber - ligger som et ubehagelig skurr under jakten på å bli sett.

Det er flott hvordan sju skuespillere fra Ungdomsteatret, godt instruert av Arne Nøst, glir sømløst mellom scenene, bare hjulpet av en minimalistisk scenografi ­– en buet, svart kloss – til å framstille alt fra togseter til en dø ku.

Det starter med at tre ungdommer skal filme hvordan en av dem liksom hopper utfor skinnene idet et tog fyker forbi. De vil lage en youtube-video som skal sikre enormt med seere.

  Sandra (Yasmin Ullestad) er blitt kjendis i et realityshow, men nå blir hun stalket av en gutt.  

Sandra (Yasmin Ullestad) er blitt kjendis i et realityshow, men nå blir hun stalket av en gutt. 

Sandra er blitt kjendis i et realityshow, noe som skaffer henne en plagsom stalker. - Jeg fortjener å bli sett! skriver han. Hun omtales som en rosa klisjé, men tom innvendig.

To jenter har tatt seg jobb med å vaske tog, noe den ene misliker sterkt. De snakker om alt de kan komme til å vaske vekk fra togets kufanger: - Hare, fugl, elg, kyr. Togpersonalet røper aldri hva det er.

Vi tenker straks på mennesker som ikke orker å leve lenger. En gutt forteller at det på perrongen er festet speil – hoppespeil - som skal gjøre det vanskelig å hoppe utfor fordi man vil komme til å se seg selv i øynene.

Spreng lykketyranniet

Mot slutten dukker det omsider opp tegn til et opprør mot ”se og lik meg”-hysteriet. Teposer med påskrifter som ”Just choose happiness” får sitt pass påskrevet. En datanerd hacker seg inn og endrer tekstene til ”Spreng lykketyranniet!”.

  Ungdommene hevder at det vil komme en ny verden etter at alt er sprengt i småbiter.

Ungdommene hevder at det vil komme en ny verden etter at alt er sprengt i småbiter.

Og selv om stykket ender med at verden sprenges i milliarder av atomer, øynes det håp: Et mobbeoffer forsvares iherdig av søsteren sin. Stalkeren vil slutte å plage Sandra. En ny te-pose forkynner at ”Real beauty comes from within”.

Ungdommene hevder til slutt at det vil komme en ny verden. Men hvordan det vil skje, se det gir stykket intet hint om.

Teksten er et sammendrag av en anmeldelse publisert på aftenbladet.no 18. februar 2017. 

TEATER

Å telle til null

Av: Kristofer Blindheim Grønskag

Regissør: Arne Nøst

Lysdesigner, inspisient og avvikler: Åsmund Skretting Austvoll

Med: Andrea Viland Ask, Ane Birgitte Johansson, Andrea Johnsen,

Sondre Trodahl, Yasmin Ullestad, Erlend Øyvindssønn Ravnanger,

Helene Åsnes.

Sted: Kjellerteatret, Rogaland teater

Varighet: 50 minutter.

Kristin Aalen