Når sannheten glir unna som et såpestykke

Kristin Aalen

Terningkast: 3

Tidligere har japanske Hirokazu Kore-eda rørt oss med historier om foreldre og barn. Nå forvirrer han med et krim-drama uten klare svar.

  Forsvarsadvokat Shigemori (Masaharu Fukuyama, til venstre) vil finne sannheten om et drap, men ser den glippe. Det hjelper ham lite at tiltalte Misumi (Kôji Yakusho) stadig endrer forklaring.

Forsvarsadvokat Shigemori (Masaharu Fukuyama, til venstre) vil finne sannheten om et drap, men ser den glippe. Det hjelper ham lite at tiltalte Misumi (Kôji Yakusho) stadig endrer forklaring.

Alt ser så opplagt ut i åpningsscenen i Det tredje mordet: Mannen ved elvebredden som nattestid slår ned en annen så blodet spruter, tenner på liket og ta avdødes lommebok, må være en grisk rovmorder. Slikt kan straffes med døden i Japan hvis det vurderes som drap og ran.

Da 58 år gamle Misumi blir fengslet og siktet for ugjerningen, bør han dømmes på strengeste vis, mener påtalemakten. De viser til at mannen har sonet 30 år i fengsel for et dobbeltdrap. Ja, dommeren fra den gang angrer på at han ikke dømte ham til døden i 1986 – da hadde det tredje drapsofferet vært i live i dag.

Hva er sannhet?

Hirokazu Kore-eda har på ingen måte laget en tradisjonell krimfortelling der vi får fasiten til slutt. Snarere sørger han i løpet av vel to timer for å dekonstruere all skråsikkerhet om Misumi ved å bringe inn stadig nye elementer og motiver. Ble drapet bestilt av noen som ville ha ut en forsikringssum? Fikk offeret som fortjent fordi han hadde begått et seksuelt overgrep? Eller ligger det en annen forbrytelse bak mordet på mannen som var sjef for en fabrikk i nærheten? Og – fant aldri åpningsscenen sted slik vi så den?

  Enken og den 14 år gamle datteren etter drapsofferet fortviler over det som har skjedd.

Enken og den 14 år gamle datteren etter drapsofferet fortviler over det som har skjedd.

Her er ingen politietterforsker som gir svar. I stedet blir Det tredje mordet tidvis et kammerspill mellom tiltalte og hans forsvarer, advokat Shigemori, en skilt mann i slutten av 30-årene. Han blir besatt av å finne sannheten, men ser den stadig glippe mellom fingrene som et såpestykke. Det hjelper ikke at Misumi endrer forklaring, igjen og igjen.

Så hva er sannhet? Spørsmålet vendes mot Shigemori og hans to kollegaer som skal forsvare Misumi i rettssalen. For å sikre sitt renommé som et dyktig advokatfirma ber de ham bare fortelle det som passer inn i en juridisk strategi for å unngå dødsdom.

Forventninger

Etter å ha sett fire av Hirokazu Kore-edas filmer gikk jeg til Det tredje mordet med store forventninger.

Regissøren har utmerket seg med dramaer som viser hvor intrikate og såre familierelasjoner barn kan vokse opp i. Det satte seg i magen å se Nobody knows (2004) der en enslig mor forelsker seg i en ny mann og stikker av fra fire barn hun har med andre menn. På hjerteskjærende vis forsøker den 12 år gamle storebroren å ta seg av sine søsken i en leilighet i Tokyo som går tom for gass, vann og penger. Ingen voksne vet om dem.

  Skuespiller Suzu Hirose spiller drapsofferets datter, men sees her i en scene i Hirokazu Kore-edas film  Søstre.

Skuespiller Suzu Hirose spiller drapsofferets datter, men sees her i en scene i Hirokazu Kore-edas film Søstre.

Svært interessant var Som far, så sønn (2013) som skildret skjebnen til to familier som etter seks år får vite at sønnene deres ble byttet om på fødestuen. Regissøren får en til å gruble på hva som skjer i hodene til foreldre som innser at barnet de oppdrar, ikke bærer deres gener. Og at deres kjødelige avkom har vokst opp i en annen sosial klasse enn deres egen.

Aldeles skjønn var Søstre (2015) der tre ganske ulike søstre, barn av samme foreldre, bor alene etter at faren stakk av med en elskerinne og moren ikke orket å ta seg av dem. Da faren dør, blir søstrene kjent med en halvsøster, frukten av hans siste forhold. Hun strever med skyldfølelse fordi hun ble til da faren sviktet de eldre døtrene sine.

Nevnes må også den rørende Etter stormen (2016) der en skilt far innser at han må slutte å gamble og drikke bort pengene sine og i stedet gjenopprette kontakten med sin lille sønn.

Mer for hodet enn magen

Men med sin nye film klarer ikke Hirokazu Kore-eda å røre meg på samme vis. Rett nok er det i Det tredje mordet ansatser til sterke historier om foreldre og barn. Både drapsofferet og forsvarsadvokaten har hver sin 14 år gamle datter. Men regissøren lykkes ikke i å skape fyldige handlingstråder rundt jentene som ryster.

  Hva er egentlig sannheten om Misumi   (Kôji Yakusho), tidligere dømt for dobbeltdrap? 

Hva er egentlig sannheten om Misumi (Kôji Yakusho), tidligere dømt for dobbeltdrap? 

At et kors senere er risset i jorden der drapsofferet lå, tolkes som fordømmelse. Men metaforbruken blir aldri talende nok. Da gjenstår de filosofiske diskusjonene mellom Misumi og Shigemori. Ansiktene deres glir over i hverandre idet de speiles i glasset som skiller dem i fengselets besøksrom. Dette lekre visuelle grepet demper likevel ikke følelsen av at manuset er en lek konstruert for våre hoder mer enn et drama som berører følelser.

Publisert i Vårt Land 5. april 2018

Det tredje mordet (Sandome no satsujin)

Drama Krim

Regi/manus: Hirokazu Kore-eda

Med: Masaharu Fukuyama, Kôji Yakusho, Isao Hashizume, Suzu Hirose

Japan 2017

2 timer 4 minutter

Aldersgrense: 12 år

Kristin Aalen