Mesterlig Huppert, vrient manus

Kristin Aalen

ELLE

Terningkast: 4

Isabelle Huppert er en fantastisk skuespiller. Men denne gang har hun sagt ja til en story som ikke overbeviser helt.

Den enslige Michèle (Isabelle Huppert) får hjelp av den tiltrekkende naboen til å lukke vinduslemmene i en storm.

Elle, fransk for hun, åpner med rulletekster på svart skjerm mens vi hører lyden av en kvinne som blir voldtatt. Først idet den maskerte gjerningsmannen forlater offeret, får vi se Isabelle Huppert ligge utmattet igjen på golvet mellom glasskår og knust service.

Den nederlandske regissøren Paul Verhoeven er mest kjent for sin krimthriller Basic Instinct (1992) der Sharon Stone spilte en meget manipulerende og seksuelt utfordrende kvinne som politidetektiven Nick (Michael Douglas) faller fullstendig for.

Nå vekker Verhoeven (født 1938) igjen oppsikt med å la den franske stjerneskuespilleren Huppert levendegjøre en moden kvinne som ikke lar seg knekke av at hun er blitt voldtatt.

Rape-revenge-film

Dramaet skriver seg inn i en tradisjon med rape-revenge-filmer der det kvinnelige offeret ikke faller sammen, men snarere forvandles til en hevnende femme fatale. Forvandlingen knyttes til at kvinnen bli mer erotisert og finner styrke i sin sex-appeal, noe medieviter Tonje Skar Reiersen påpeker fint i en analyse av den norske filmen Hevn, utgitt av filmnettstedet Montages i 2015.

Huppert er perfekt til å spille den kjølige og harde forretningskvinnen Michèle Leblanc som på ingen måte føyer seg inn i en klassisk oppfatning av et overgrepsoffer som blir ødelagt og brutt ned.

Etter voldtekten. "Elle" skriver seg inn i rape-revenge-filmtradisjonen.

Den fraskilte hovedpersonen, som bor alene med sin katt i en elegant pariservilla, virker uberørt etter overfallet. Hun lar være å melde voldtekten til politiet, men sørger for å ta en HIV-test. Hun går straks på jobb i firmaet der hun sjefer over en bråte unge spillutviklere og kjefter på dem for at dataspillet de holder på å lage, ikke er erotisk pirrende nok. Og når hun omsider forteller om voldtekten til sin eksmann og to nære venner, høres det bortimot ut som en bagatell.

Verhoeven må ha følt at Michèles personlighet trenger en psykologisk begrunnelse. Han dikter inn en fæl familiebakgrunn som nok har stålsatt henne og gjort henne til et temmelig ufølsomt menneske. Historien er så grufull at den vipper over i det absurd melodramatiske. Det hjelper heller ikke at Michèles´ gamle mor framstår som lett fjollete i sin omgang med en langt yngre elsker.

Hvem er overgriperen?

Elle er en psykologisk thriller der vi lenge må lure på hvem voldtektsmannen er. Er det en av spillutviklerne som er lei av kjeftingen til sjefen, er det en ukjent som vil hevne seg for hennes fars ugjerninger mange år tilbake, eller er det en person i Michèles nærmeste bekjentskapskrets?

Når regissøren omsider avslører overgrepsmannen, sliter jeg med å tro på figuren. Det skyldes at en tidligere, nesten identisk scene viste seg å være et nattlig mareritt i Michèles hode. Overgangen til en realistisk skildring blir regelrett for brå.

Verhoeven iscenesetter også en overgrepssituasjon der gjerningsmannen dunker Elles hode så kraftig at hun må ta skade av det. Men nei da, hun reiser seg uskadd fra det og går videre for å prøve å knekke ham.

Bortsett fra slik innvendinger gjør Huppert en glitrende rolleprestasjon som hun med rette ble oscarnominert for. Hun blir filmens kraftsenter som mennene, unge som middelaldrende, danser rundt.

Skam ingen hindring

Michèle framstilles som en erotisk tiltrekkende kvinne som nyter sin egen seksualitet, illustrert i en scene der hun onanerer mens hun i kikkert følger med på den kjekke naboen rett over gaten.

Den kjekke naboen (Laurent Lafitte) er en erotisk fristelse for Michèle Leblanc (Isabelle Huppert).

Det mest interessante med Verhoevens film er en replikk der hovedpersonen utbryter at skam aldri hindrer en fra å gjøre tvilsomme ting som da hun uten blygsel bedrar sin beste venninne. Det er en sannferdig observasjon av hvordan vi mennesker ofte oppfører oss.

Det mest problematiske, derimot, er at regissøren legger seg farlig nær en tolkning som signaliserer at voldtekt øker den seksuelle lysten, underbygget av dataspillets grove, penetrerende blekksprutarm og Michèles tvetydige forhold til overgriperen.

Elle

Drama / Thriller

Regi: Paul Verhoeven

Med: Isabelle Huppert, Virginie Efira, Christian Berkel, Laurent Lafitte, Alice Isaaz, Anne Consigny med flere.

2 timer 10 minutter

Aldersgrense: 15 år