Brødrene som lærte oss å lage film

Kristin Aalen

Terningkast: 5

Brødrene Lumière laget den første filmframviseren i 1895, men trodde ikke oppfinnelsen hadde noen framtid. I dag er film en av verdens viktigste kunstarter.

Flere handlinger i 50 sekunders film: Kvinner vasker klær, menn står og glor, og øverst kjører hestekjerrer forbi på gaten. 

Det er nesten umulig å forestille seg en tid da levende bildefortellinger ikke fantes. Tenk deg at verken kino og fjernsyn eksisterte!

Nå kommer dokumentaren som viser 108 av 1400 kortfilmer tatt opp fra 1895 til 1905. Det er blitt et fascinerende kulturhistorisk dokument fra forrige århundreskifte og en interessant fortelling om hvordan filmen, også kalt den sjuende kunstart, ble til.

Det startet med at brødrene Auguste og Louis Lumière fra Lyon lyktes med det deres fotograf-far Antoine ba dem om: Å finne opp et apparat – kinematografen – som kombinerte levende bilder med projeksjon.

Riktignok eksperimenterte Thomas Edison i USA med det samme. Men han kom ikke lenger enn til kinetoskopet, en boks der enkeltpersoner kunne se inn i et kikkehull. Da kunne man oppleve illusjonen av bevegelse idet en stripe med bilder ble kjørt foran en lyskilde. Heller ikke med sin kinetograf klarte amerikaneren å lage en prosjektor.

Verdens første kinofilm

Brødrene Lumières kinematograf, derimot, var et filmkamera som også fungerte som fremkaller og prosjektør.

De to begynte å filme dagliglivet i Lyon. Den første scenen de tok opp, viser arbeidere på vei ut av Lumière-fabrikken ved arbeidsdagens slutt. Faktisk filmet de tre ganger strømmen av folk ut av fabrikkporten, får vi se i dokumentaren. I tredje versjon finnes detaljer som avslører at brødrene regisserer, ikke bare dokumenterer.

I et livlig opptak får vi se Lumières niese mate husets katt helt til den klorer henne.

Auguste og Louis filmet også egen familie, som da et barn spiser eller en småpike mater en katt. Først ble opptakene bare vist privat, men i mars 1895 demonstrerte de kinematografen for 200 fotointeresserte i Paris. Til deres store overraskelse vakte bevegelige bilder i svart-hvitt større oppmerksomhet enn fargefotografier som også ble presentert. Brødrenes første kinoforestilling med inngangsbillett fant sted i desember 1895. På programmet sto 10 kortfilmer.

Kortfilmer

Kinematografen kunne bare ta opp 17 meter om gangen med 35 mm bred film. En slik rull varte i 50 sekunder. Det høres unektelig lite ut i dag, men dermed får dokumentaren plass til mange nyrestaurerte snutter i et imponerende spekter.

Regissør og manusforfatter for Lumière-dokumentaren er filmkritiker og direktør for filmfestivalen i Cannes, Thierry Frémaux. I sine kommentarer peker han innsiktsfullt på hvor dyktige brødrene var i å tenke filmatisk. Deres kameravinklinger og lyssetting står seg godt i dag.

Ta for eksempel ”Toget ankommer stasjonen”, den første film noensinne som skremte publikum. Kameraet er plassert slik at toget kommer mot tilskueren i stor fart, diagonalt i bildet. Til høyre er perrongen full av ventende mennesker, til venstre farer lokomotivet ut av lerretet!

Iallfall trodde publikum det da scenen ble vist første gang, forteller Frémaux. Vi kan smile fordi vi er drevne fortolkere av levende bildefortellinger.

Lumières fotografer dro til fjerne land, her i Midtøsten for å filme en karavane.

I andre filmer legger fotografen inn i flere handlinger i samme opptak, som da arbeidere nederst i bildet jobber med brennende kull som kommer ut av en ovn mens man i øvre bildekant ser de som kjører vogner fram til ovnen.

Eminent er komposisjonen fra Lyon der et uvær har skapt flom i gatene. Fotografen får både med hestedrosjene som strever seg fram gjennom enorme vannmengder og menneskene som står tørrskodd på et fortau og ser på.

Nye fotografer

Raskt forsto brødrene Lumière at de måtte satse på oppfinnelsen sin. I mars 1896 ansatte de italieneren Alexandre Promio som leder for filmavdelingen. Han fikk i oppgave å presentere den nye kunstarten for hele verden. Flere filmfotografer ble lært opp. Eksemplene i dokumentaren har utsøkt skarphet både i fremre, midtre og bakre bildenivå.

Snart kom de hjem med imponerende sekvenser fra Istanbul, Egypt, Japan, Vietnam og Mexico. Slik spredte det nye mediet seg ut i verden samtidig som eksotiske bilder fra fjerne land ble tilgjengelige for et europeisk kinopublikum. Bare i New York ble Promio forvist av en sjalu Thomas Edison – franskmennene hadde lykkes der amerikaneren kom til kort.

Komikk og humor

I tillegg til den kulturhistoriske dokumentasjonen har regissør Frémaux lagt vekt på humoristiske innslag i de tidlige kortfilmene.

Frieren blir intetanende lurt opp i en sekk etter å ha stjålet kyss på balkongen.

Enkelte peker sågar fram mot de store stumfilmkomikerne Charlie Chaplin og Buster Keaton: En shabby mann krysser gaten og blir påkjørt av en bil. De som kommer løpende til, finner ham hakket opp i biter, noe som ser svært livaktig ut. Da de samler sammen torso, armer og bein, forvandles delene plutselig til skuespilleren igjen som reiser seg fornøyd og glad.

Lumière! Eventyret begynner er blitt usedvanlig sjarmerende og underholdende, full av interessante glimt fra en svunnen tid. Tonefølget av den franske komponisten Camille Saint-Saëns, treffer stemningen i epoken utmerket.

Dokumentaren står som et enestående bevis på hvilket lykketreff det var at to oppfinnere knekket koden som skulle til for å gi oss en kunstart vi i dag vanskelig kan leve uten.

Publisert i Vårt Land 16. november 2017

Lumière! Eventyret begynner

(Lumière! L'aventure commence)

Dokumentar

Regi: Louis Lumière, Auguste Lumière, Thierry Frémaux

Med: Aktører i Lumière-brødrenes kortfilmer, inkludert brødrene selv.

Frankrike 2016

1 time 30 minutter

Aldersgrense: Tillatt for alle