Sterkt søsterskap i møte med krigens lidelser
Kristin Aalen
AGNUS DEI
Terningkast: 5
Rikelig med krigsfilmer handler om mannlige skjebner. Her kommer et drama som skildrer kvinners møte med fiendens ondskap.
Et sterkt samhold vokser fram mellom kvinner fra ulike ståsted. I midten sees den ikke-troende legen Mathilde, omgitt av benediktinerklosterets nonner.
Det fødes en rekke barn i denne polsk-franske filmen lagt til desember 1945. Men for de fødende er det slett intet godt julebudskap at de skal bli mødre. Kvinnene er nonner som er blitt voldtatt av sovjetiske soldater.
De sju høygravide er benediktinerklosterets grufulle hemmelighet som abbedissen gjør alt hun kan for å holde skjult. Blir overgrepene kjent, risikerer institusjonen å komme i vanry og bli lagt ned, med fatale følger de enslige nonnene og deres uønskede avkom.
"Agnus Dei" er filmet i en dempet fargeskala, fra slitte klostervegger til snøkledd skogsmark.
Hvordan angsten for å bli avslørt sågar fører til at klosterledelsen fristes til å ta de nyfødte av dage, er en hjerteskjærende følge av overgrepene og står i grell kontrast til en kristen etikk.
Ingen platt klisjé
Voldtatte nonner kan fort lyde som en klisjé. Men det er intet platt eller spekulativt ved måten regissør Anne Fontaine forteller historien på.
Voldtatt nonne blir ingen platt klisjé, men en grufull skjebne i Anne Fontaines drama "Agnus Dei".
”Agnus Dei” (uttales de-i) betyr Guds lam og er en latinsk betegnelse på Jesus som dør for andre som et sonoffer. (Originaltittelen "Les Innocentes" betyr "De uskyldige"). Handlingen bygger på en sann historie fortalt av den franske legen Madeleine Pauliac, i filmen kalt Mathilde Beaulieu (Lou de Laâge). Hun jobber i en Røde Kors-leir som hjelper overlevende franskmenn fra nazistenes konsentrasjonsleire i Polen. Snart blir Mathilde hentet - høyst nølende fordi dette ikke er jobben hun er der for å gjøre - til klosteret for å bistå de fødende.
Tro mot tvil
Et vesentlig poeng er at legen selv er ateist. Følgelig kan Fontaine la diametralt motsatte livssyn bryne seg mot hverandre: Den ikke-troende hjelperen setter sin egen sikkerhet på spill for å hjelpe de troende, men nå stadig mer tvilende og fortvilede nonnene.
Røde Kors-legen Mathilde (Lou de Laâge) hentes til klosteret for å bistå under kompliserte fødsler.
Hvordan kan Gud tillate slik ondskap? spørres det, og jeg røres av svaret fra et av ofrene: «Tro er 24 timer med tvil og ett minutt med håp».
Det er blitt en perle av en film, sobert filmet av fotograf Caroline Champetier i en dempet fargeskala der slitte klostervegger er like nakne som den snøkledde marken i skogen. Kvinnene er dyktig spilt av et knippe skuespillere som får fram nyanser i personlighet og reaksjonsmønstre hos nonnene.
En lykkelig utgang
Flere anmeldere har irritert seg over at tragedien får en litt for brå og lykkelig utgang. Innvendingen er forståelig.
Men for meg ble det viktigere at regissøren viser fram det sterke samholdet som vokser fram mellom kvinner fra så ulike ståsted. Dette fører til en løsning som mildner lidelsene etter mannlige overgrep.
Gå og se.
Jeg er med i den økumeniske juryen som på Den norske filmfestivalen i Haugesund i august ga Andreasprisen til ”Agnus Dei”.
Agnus Dei (Les innocentes)
Drama
Regi: Anne Fontaine
Med: Lou de Laâge, Agata Buzek, Agata Kulesza, Vincent Macaigne, Joanna Kulig, Eliza Rycembel, Anna Prochniak med flere.
Frankrike / Polen 2016.
1 time 55 minutter.
Aldersgrense: 12 år