Synger de små tingenes pris

Kristin Aalen

PATERSON

Terningkast: 5

Jeg må alltid skjerpe interessen når en film er handlingsfattig. Men Jim Jarmusch´ poesifylte filmdikt, Paterson, tar meg med storm.

  Den hjemmearbeidende Laura (Golshifteh Farahani) elsker mønstre i svart/hvitt. Hennes mann, Paterson, (Adam Driver) elsker diktene til William Carlos Williams.

Den hjemmearbeidende Laura (Golshifteh Farahani) elsker mønstre i svart/hvitt. Hennes mann, Paterson, (Adam Driver) elsker diktene til William Carlos Williams.

Det er dristig å ville holde på vår oppmerksomhet i to timer bare ved å gjenta nesten like hendelser: Et ektepar våkner opp hver morgen fra mandag til søndag. Han står opp før henne, spiser frokost, fyller en grønn matboks med niste, går ned bakken, passerer fabrikklokaler i rød murstein og finner fram til buss nr. 23. Den har han ansvar for å kjøre rundt i Paterson, New Jersey, de neste timene. Ved arbeidsdagens slutt går bussjåføren – også kalt Paterson – hjem og spiser middag med kona Laura. Så lufter han deres bulldog Marvin før han går på puben for en øl og en prat med stedets eier og stamgjester.

Det deilige er hvordan regissør Jim Jarmusch fyller trivialitetene med livsglede og poesi. Men sannelig lurer han ikke også inn noen bitre sitrondråper mot slutten.

Poesien oppstår da bussjåføren stadig skriver ned kjærlighetsdikt til sin elskede Laura i en liten notisbok, men også tekster om så enkle ting som en fyrstikkeske.

En hyllest til Williams

Indirekte er filmen en hyllest til poeten William Carlos Williams, en modernist som viste at dikt kan skapes av det som omgir oss i hverdagen, ikke av luftige ideer og litterære allusjoner.

  I pauser fra jobben som bussjåfør skriver Paterson   (Adam Driver) ned sine dikt i en notisbok.

I pauser fra jobben som bussjåfør skriver Paterson (Adam Driver) ned sine dikt i en notisbok.

Mellom 1946 og 1958 ga Williams ut en stor episk collage om folk og historie i Paterson. Selvsagt lar Jarmusch sin fiktive bussjåfør ha den berømte poeten som litterært forbilde.

Men regissøren gir oss langt mer enn ordenes skjønnhet. Han vever et visuelt teppe av ledemotiver som omgir Laura og Patersons hverdager. Hun har ikke fast jobb, men syr gardiner og klær samt baker cupcakes som hun vil selge for å skaffe inntekter.

Til tross for et litt gammeldags kjønnsrollemønster gir Laura filmen en ytterst sjarmerende og munter koloritt. Der den spanske regissøren Pedro Almodóvar er en mester i å iscenesette med sterke farger, lar Jarmusch sin kvinnelige hovedperson fylle hjemmet med et vell av sirkel- og stripemønstre i svart/hvitt. Disse matcher samtidig fargene til bulldogen. Det er et festlig syn.

Menneskemøter

Den siste renningen i Jarmusch´ vev er menneskene som Paterson møter. Det sier mye om bussjåførens livsholdning at han hilser arbeidslederen sin - en mann som er full av bekymringer - med ”jeg har det bra, jeg”. Andre personer avslører sin kjærlighet til poesien. En samtale med en ung jente som skriver dikt, er rørende vakker.

Laura forteller en morgen at hun drømte at hun fikk tvillinger. Snart lar regissøren tvillingpar i ulike aldre dukke opp i glimt rundt om i byen.

  Bulldogen Marvin spiller også en viktig rolle i ekteparet Patersons liv.

Bulldogen Marvin spiller også en viktig rolle i ekteparet Patersons liv.

Andre ganger hører vi brokker av pussige samtaler på bussen, som da en ung anarkist forteller den fascinerende historien om en italiensk anarkist, Gaetano Bresci, som jobbet som vever i Paterson før han i 1900 dro tilbake hjemlandet og drepte kong Umberto av Italia.

Dramatisk blir det på puben mellom kjærestene Marie og Everett fordi hun er lei av ham mens han ikke klarer å gi slipp på henne. Den forsmådde frieren sukker ”uten kjærlighet, hvilken mening er det da i noe som helst?” Ikke rart Paterson skriver i et dikt til Laura at ”hvis du dro, ville jeg rive ut hjertet mitt”.

Så kommer lørdagen. Jeg røper ikke tragedien – for ikke å si tragikomedien på grunn av bulldogens medvirkning - som rammer og dytter Paterson ned i mismotets dype dal. Den trøstende slutten er vidunderlig, formidlet i møte med en japansk, poesielskende turist på besøk i Paterson.

Jarmusch´ skjønne film vil leve i meg lenge.

Publisert i Vårt Land 9. februar 2017.

 

 

Paterson

Drama

Regi/manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani, Chasten Harmon, Barry Shabaka Henley med flere.

USA 2016

1 time 58 minutter

Aldersgrense: 6 år

Kristin Aalen