Kler av menneskets lengsel etter å bli sett

Tekst: Kristin Aalen                Alle Foto: Stig Håvard Dirdal

Terningkast: 4

Oppsto ”se og lik meg”-hysteriet med dagens ungdomsgenerasjon? ”Påklederen” viser at selvopptatthet og selvmedlidenhet er en utfordring i alle aldre.

Den selvopptatte skuespilleren og teatersjefen Sir (Even Stormoen) må strammes kraftig opp av påklederen Sebastian (Espen Hana) for å klare å entre scenen for 228. gang i rollen som Kong Lear.

I vår spilte Ungdomsteatret stykket ”Å telle til null” i Kjellerteatret. Det handlet om vår tids tenåringer som må tåle å bli kalt Generasjon selvopptatt eller Generasjon meg meg meg. De bruker youtube og sosiale medier for å sikre seg seere og likes, eller blir kjendiser i realityshow på tv.

Nå har instruktør Torfinn Nag satt opp et skuespill som viser at tidligere generasjoner var minst like selvopptatte. ”Påklederen” skildrer den aldrende skuespiller og teatersjef Sir som har spilt Shakespeares ”King Lear” 227 ganger. Han akter ikke å gi seg, til tross for at han er på sammenbruddets rand.

Hele anmeldelsen finner du her i aftenbladet.no

Der skriver jeg at primadonen herser med alle i sitt teater, som turnerer i England under 2. verdenskrig. Alle får gjennomgå, fra kona Pus som er hans motspiller på scenen til påklederen Sebastian, fra middels b-skuespillere til kontorsjefen Maggie.

En utdødd skuespillertype

Men det Nag strever med i første akt, er å motvirke min følelse av at dette er et aldrende stykke. Sir bygger på en skuespillertype som den britiske dramatikeren Ronald Harwood avkledde i 1980. Men, som det slås fast i teaterprogrammet, stjerner med personlige påkledere finnes ikke lenger i dagens ensembler.

Even Stormoen er dyktig til å levendegjøre Sirs humørsvingninger mens Espen Hana kjemper energisk med å holde stykkets aldrende skuespiller på beina.

Vel, da må vi glede oss over at skuespillerne Even Stormoen og Espen Hana briljerer i sine roller. Førstnevnte er eminent i å levendegjøre den selvopptatte Sirs grufulle humørsvingninger, fra hulkende redsel over ikke å huske første replikk i ”King Lear” til raseri over at Hitlers fly har vært så frekke å bombe teatret der han selv debuterte.

Hana tolker glitrende og humoristisk den trofaste påklederen, med feminin knekk i håndledd og ditto hoftevrikking. Man får medfølelse med mannen som gjennom årtier har servert Sir hans tekopp, lagt fram sminkesaker og kostyme, og muntret ham opp slik at han har entret scenen i rette sekund.

Tradisjonelt teater

Men jeg klarer aldri å fri meg fra at ”Påklederen” er et tradisjonelt stykke teater med personer som kommer inn og går ut av garderoben der Seb stabler Sir på beina. Kona og kontorsjefen mener han er for syk til å spille kveldens forestilling.

Fra et backstage perspektiv får vi se teatertruppen agere foran et usynlig publikum som brått vris til å bli oss i Teaterhallen.

Første akt kunne med fordel vært strammet inn, vi trenger ikke å høre så mange ganger at Sir ikke husker åpningsreplikken. I andre akt kommer det seg. Her skaper Nag flere lattervekkende opptrinn idet Sir og hans ensemble endelig spiller ”Kong Lear” for publikum i stykket. Gjermund Andresens scenografiløsning, der vi fra et backstage perspektiv får se teatertruppen agere foran et usynlig publikum som brått vris til å bli oss i Teaterhallen, fungerer bra.

Omsider blir det tydelig at flere personer enn Sir roper på å bli sett. 

Slik utfylles komedien med et vemodig alvor der man mer enn aner at vi i salen er som de på scenen: Fulle av lengsel etter å bli sett og verdsatt for den jobben vi gjør og den personen vi drømmer om å være.

Publisert i Stavanger Aftenblad 9. oktober 2017.

Påklederen

Av: Ronald Harwood

Bearbeidelse og regi: Torfinn Nag

Oversetter: Torstein Bugge Høverstad

Med: Even Stormoen, Espen Hana, Anette Hoff, Øyvind Angeltveit, Marianne Holter, Katharina Rudjord, Tom Reidar Bratteli, Tom Stangeland, John Austvoll, Trond Dahl og Øyvind Brunvær.

Scenografi og kostyme: Gjermund Andresen

Dramaturg: Michael Evans

Maskør: Jill Tonje Holter

Lys: Trygve Andersen

Sted: Teaterhallen, Rogaland Teater.

Varighet: 2 timer 25 minutter.