Kulturjournalistikken i en syltynn tråd

Kristin Aalen

Flere svenske aviser har lagt ned sine kulturredaksjoner. Men ennå står kultursjef i Aftonbladet, Åsa Linderborg, med rak rygg og slåss for sitt stoffområde. 

 Åsa Linderborg, kulturredaktør i den svenske avisa Aftonbladet. Foto: Felipe Morales

Åsa Linderborg, kulturredaktør i den svenske avisa Aftonbladet. Foto: Felipe Morales

Riktig, du kan ha lest hennes selvbiografi, «Meg eier ingen», om oppveksten med en alkoholisert far fra arbeiderklassen. Eller sett og hørt henne da hun i 2009 gjestet Sølvberget for å fortelle om boka. Samme år ble hun kultursjef i Aftonbladet og har markert seg med myndige kommentarer og målrettede satsinger for avisens kulturjournalistikk. 

Men det har kostet, det forstår vi da hun viser rundt i sin leilighet på Söder i Stockholm. 

Hatet av høyreekstreme

- De høyreekstreme vil betale 400.000 kroner for å drepe meg. Så her bor jeg sammen med min 16 år gamle sønn bak skuddsikre vinduer og med alarmknapp i sengen. Særlig han synes det er ubehagelig, derfor skal vi snart flytte til et tryggere sted. 

Linderborg ledet i 2012 sine journalister i en undersøkelse av høyreekstreme nettsider i Sverige. Men Aftonbladet Kulturs granskning førte raskt til trusler mot kultursjefen: 

«Det skulle ikke forbause meg om denne skjøgen snart får en pris på sitt hode.» «Åsa Linderborg er den som burde stoppes. Permanent». «Det har jo vist seg før at noen har kjent igjen en propagandaspredende kakerlakk eller et svenskfiendtlig svin på gaten». «Det er ikke vanskelig å finne henne», skrev en annen og la ut kultursjefens privatadresse: «Her bor hun.» 

Men før vi lar Linderborg fortelle om viktigheten av idékritikk i spaltene, la oss se på en annen trussel mot kulturjournalistikken. 

Nedgangstider

Den svenske journalisten Ulrika Kärnborg utga i juni boka «Klikkokratiet - Det første som ryker er sannheten». Hun har uttalt at i avisenes nedgangstider står kulturjournalistikken for fall. Den gir ikke like mange klikk fra leserne på nettet, og dermed blir kulturkritikken, altså anmeldelsene, ikke kommersielle nok for sjef ene. 

- Føler du deg truffet av det Kärnborg hevder? 

- Mitt inntrykk er at hun mener at Aftonbladets kulturredaksjon er anti-intellektuell. Det er en kritikk som irriterer meg. Forfatteren har ikke intervjuet en eneste kultursjef i noen svensk redaksjon. 

- Men gjør ikke den stramme avisøkonomien at dere trykker færre anmeldelser?  

- Jeg fører statistikk og har regnet på det der. Svaret er at vi anmelder like mye i dag som i 2009. Men anmeldelsene slås mindre opp. Ser du derimot på svenske aviser totalt, har forskere funnet at det er blitt færre anmeldelser. Expressen i Stockholm har sluttet med slikt stoff. Avishuset la i fjor ned kulturredaksjonene i avisen GT i Göteborg og Kvällstidningen i Malmö. 

Ennå med rak rygg

Mange aviser tjener fortsatt mest penger på papirutgaven. Så også Aftonbladet. 

- Ja, 60 prosent av våre inntekter kommer fra print. For min kulturredaksjon, som består av fem personer, betyr det at vi daglig må fylle to sider. Vi holder en høy standard og dekker litteratur, kunst, teater og musikk slik at vi kan gå rakrygget. Film kan jeg ikke svare for, det feltet hører til underholdningsredaksjonen. 

- Så hva er da bekymringen?  

- I dag har vi 100.000 lesere daglig i papir, blant dem mange unge kvinner. Men hva skjer den dagen Aftonbladet dropper papirversjonen og bare satser på nettutgaven?  

- Da følger vel de kulturinteresserte med til nettet? 

- Så enkelt er det ikke. På Ettan, startsiden i nettavisen, vil avisledelsen at vi bare skal publisere én kultursak per dag. Følgen blir at sjefene vil si at det holder med én kulturjournalist, ikke fem. Det truer vår bemanning og vår journalistikk. 

Klikktyranniet

Da kravet om klikk i 2014 felte kulturredaksjonene i de to avisene i Göteborg og Malmø, gjorde Linderborg et eksperiment. Hun la sin kommentar om saken ut med ulike titler på nettet, en med og en uten ordet «analsex». Den første versjonen - «Analsex gir merverdi» - fikk 172.000 klikk. Slik føk Aftonbladets kultursak den dagen til topps på Ettan.  

- Men alle for står jo at vi ikke dermed utelukkende kan skrive om analsex, sier hun tørt. 

Hun tar fram nettbrettet for å vise hvordan kulturjournalistikken gjør det på aftonbladet.se uten en sexy overskrift:  

- Du vil bli sjokkert over hvor langt ned vår ene kultursak ligger. 

Hun scroller og scroller, forbi omtalen av en trafikkulykke, en annonse, en sak om flyktningekrisen, en krim-artikkel, et oppslag om en alkoholisert kjendis, en annonse, en sportsnyhet, mer om flyktningekrisen, et mord, en annonse, og tips for å bli slank. Lengst nede står saken om et nytt teaterstykke på Dramaten som handler om moderne kjønnsrolleforvirring med utgangspunkt i et Strindberg-drama. 

Mannsdominert

- Ettan styres av mannlig pregede redigerere. I Expressen har de som uttalt mål å publisere lettlest stoff til kjøpesterke, middelaldrende menn som er interessert i krig, krim og sport. Aftonbladet.se tilfredsstiller også den målgruppen. 

- Hvorfor får ikke kvinnene som leser så mye kulturstoff i papir, mer innflytelse på Ettan? 

- Godt spørsmål. Det er merkelig. Selv om kulturtantene er våre kjernelesere, gjelder de liksom ikke på nettet. Men slik er det med oss kvinner, vi har aldri hatt makt, innflytelse og respekt, svarer feministen. 

Populistisk

Våren 2015 anklaget Daniel Sandström, sjef i forlaget Bonniers, avisenes kulturredaksjoner for å ha blitt mer populistiske ved å omtale bestselgere. Linderborg parerer ham slik: 

- Det var en frekk anklage. Vi har anmeldt en rekke bøker som bare selger 200 eksemplarer i butikkene. Våre anmeldelser har 15.000 lesere. Da synes jeg vi har tatt ansvar og kan ikke gjøre så mye mer. 

I sin skarpe kommentar på trykk avviste hun at Aftonbladets kultursider styres av «räknenissar» i markedsavdelingen. Under Linderborgs regime får ikke artikler om tv-serien «House of Cards» slå ut en lyrikksamling av en anerkjent poet.  

- Jeg minnet forlagssjefen, som selv har vært kultursjef i to store aviser, om at også Bonniers er klikkglad og opptatt av kjendiser. De gir for eksempel ut færre diktsamlinger enn før. Sannheten er at vi alle sitter fast i markedslovenes kvikkleire. 

Markedskreftene

Linderborg hevder at Aftonbladets kulturovervåkning fortsatt er blant de beste som finnes. 

- Bare Sverige i hele verden har en kveldspresse - Aftonbladet og Dagens Nyheter - med tung kulturjournalistikk. 

Likevel aner hun at posisjonen er truet av markedskreftene.  

- Se hva som har skjedd i England. Jeg har i en årrekke fulgt den fantastiske kulturjournalistikken i The Guardian, blant annet med store diskusjoner om bøker og forfattere. Men nå publiserer de mer og mer kjendisreportasjer, kjappe nyheter og sammenraskede lister over de beste filmene. Det er et sørgelig syn. 

Idékritikken

Hvorfor hører et granskningsprosjekt av høyreekstreme nettsider med i Linderborgs kultursatsing? 

- Det som skaper oppmerksomhet og reaksjoner fra våre lesere, er ikke anmeldelsene, men vår idékritikk, svarer hun. - Inspirert av 1800-tallets danske litteraturkritiker Georg Brandes som oppfordret til å «sette problemer under debatt», har Aftonbladets kulturredaksjon en lang tradisjon med å diskutere hva samfunnet er og bør være. 

Følgelig har hun kommentert Anders Behring Breivik siden 2011, fulgt framveksten av partiet Sverigedemokratene og drøftet om de skal få sette agendaen i synet på flyktningstrømmen. 

Pessimist

- Hvordan vil det gå med kulturjournalistikken?  

- Avisenes bidrag til et offentlig ordskifte om tradisjonelt kulturstoff vil slite med å hevde seg. Den dagen papirutgaven legges ned, vet jeg ikke hvor tekster om litteratur, teater og kunst skal gjøre av seg. Bloggerne har få lesere, og sterke tidsskrifter som det dere har i Norge, mangler i Sverige.  

- Så hva blir konklusjonen? 

- At jeg er enormt pessimistisk på vegne av anmeldelser av teater, litteratur, kunst med mere. Men jeg har stort selvtillit når det gjelder vår idékritiske virksomhet: Vi gjør perspektivene bredere, diskusjonene dypere og snur opp ned på vedtatte sannheter. Slik forklarer vi verden og forsvarer menneskelige verdier. 

Hvem: Åsa Natacha Linderborg.
Født i 1968 i Västerås. 
Svensk historiker med doktorgradsavhandling. 
Hva: Gikk inn i Vänsterpartiet kommunisterna i 1980 og senere i Kommunistisk Ungdom. Bok: I 2007 utkom hennes selvbiografiske skildring «Mig äger ingen» om oppveksten i Västerås med en alkoholisert far. 
Nå: Kulturredaktør i den svenske avisen Aftonbladet siden 2009. 
Truet: Av høyreekstreme etter å ha undersøkt deres nettsider. 

 

Publisert i Stavanger Aftenblad 28. november 2015.

Kristin Aalen